– Konstruktivt fra Arbeiderpartiet om atomvåpen

– Dette lover godt, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

Da Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske lørdag la fram landsmøtets innstilling til internasjonal uttalelse, kommenterte han redaksjonskomiteens arbeid på atomvåpenområdet:

– Vi har gått inn på spørsmålet om arbeidet mot atomvåpen. Vi skal ha en ledende rolle igjen i det internasjonale nedrustningsarbeidet, og melde oss på de prosessene som Frp- og Høyre-regjeringen nå er passive til, sa Giske.

– Arbeiderpartiet viser vilje til å delta i alle viktige prosesser og ikke minst FN-prosessen for å forby atomvåpen, selv om de ikke kan forplikte seg til å undertegne en avtale før den er fremforhandlet. Vi ønsker velkommen denne tilnærmingen, som er uendelig mye mer konstruktiv enn den sittende regjeringens aktive motarbeiding av FN-forhandlingene, sier Westhrin.

Utenfor forhandlingene

To tredeler av FNs medlemsland har deltatt i forhandlingene om et forbud mot atomvåpen, som begynte i mars i år. Norge har valgt å stå utenfor forhandlingene.

– Solberg-regjeringens boikott av FN-forhandlingene har vært unødvendig og uklok. Norge deltar alltid i FN-forhandlinger om nye avtaler, uansett tema – så lenge det er snakk om en sak av en viss viktighet og som angår oss. Deltakelse i forhandlingene betyr selvfølgelig ikke at man må undertegne den ferdige avtalen. Heldigvis ser Arbeiderpartiet at det er viktig å delta og ha innflytelse når FN nå rykker et stort skritt framover for å realisere visjonen om en verden fri for atomvåpen, sier Westhrin.

FN-forhandlingene om et forbud mot atomvåpen kan potensielt være ferdigstilt allerede før valget i Norge 11. september, men det vil fortsatt være mye arbeid som gjenstår i FN med og rundt en slik avtaletekst.

– Det vil være godt rom for en ny regjering til blant annet å engasjere atomvåpenstater og trekke dem med i økt innsats for å oppnå enighet om gjensidig og balansert nedrustning, sier Westhrin.

Hun minner om at den pågående FN-prosessen for å forby atomvåpen er et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet, som ble etablert av Arbeiderpartiets utenriksministre Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. Det norskstartede initiativet har gitt ny kunnskap om den uakseptable risikoen atomvåpen utsetter oss for, noe som har vekket diplomater og politikere verden over og fått dem til å innse at faren for tilsiktet og utilsiktet bruk av atomvåpen nå er større enn den var under den kalde krigen.

Uakseptabel risiko

– Kjernefysisk avskrekking gir ikke sikkerhet, men skaper uakseptabel og overhengende risiko. En uungåelig kjernefysisk katastrofe rykker stadig nærmere, og dette er foranledningen til at FN i år har igangsatt arbeidet med en forbudsavtale. Den sittende regjeringen har ikke tatt inn over seg kunnskapen fra den forrige regjeringens humanitære initiativ. Et regjeringsskifte vil forhåpentligvis igjen realitetsorientere norsk politikk på atomvåpenområdet, sier Westhrin.

Hun understreker at et forbud mot atomvåpen ikke vil bety ensidig nedrustning, slik Solberg-regjeringen hevder.

– Nedrustningen må selvfølgelig skje balansert og kontrollert. En prosess for å forby atomvåpen vil imidlertid gi et mål og en retning. Det vil iverksette og styrke Ikkespredningsavtalen, og legge press på alle atomvåpenstater. Det vil også svekke den symbolkraften som atomvåpen har, gjøre dem til et mindre legitimt og dermed mindre sannsynlig virkemiddel, og redusere faren for at enda flere land vil skaffe seg slike våpen, avslutter Westhrin.

Høye forventinger

Organisasjonen Nei til atomvåpen har høye forventninger til Arbeiderpartiets atomvåpenpolitikk etter landsmøtet.

– Et FN-forbud mot atomvåpen vil være klart den 7. juli, i god tid før den norske valgkampen. Ingen kan forplikte seg til å signere en traktat man ikke har sett, men arbeidet for en atomvåpenfri verden krever at Norge bidrar til den prosessen som resten av verden nå ønsker, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Frode Ersfjord i en pressemelding.

• Les også: Norge sendte 60 tonn uran til Iran

Arbeiderpartiets vedtatte program ønsker et "langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen."132 stater møttes i mars for første del av forhandlingene om et atomvåpenforbud. Forhandlingene gjenopptas den 15. juni og vil avsluttes den 7. juli i New York. Blant landene som deltar er Nato-landet Nederland og Sverige.

– Det er avgjørende for Norges renomme å delta i internasjonale prosesser for nedrustning. Å følge atomvåpenstatenes ønske om opprustning vil for eksempel skade Norges sjanser for en rullerende plass i FNs Sikkerhetsråd. 3/4 av verdens land forhandler nå om et atomvåpenforbud, påpeker Ersfjord.

Kjernefysisk katastrofe

Det er i dag omlag 15.000 atomvåpen i verden. Ett ordinært atomvåpen er i stand til å drepe millioner av mennesker i løpet av sekunder.

– Avskrekking med atomvåpen gir oss ikke sikkerhet, men gjør ferden mot stupet enklere for menneskeheten. En kjernefysisk katastrofe er uunngåelig om ikke problemet blir forsøkt løst via en internasjonal prosess, lik den vi har i FN i dag. Valgkampen bør handle om hvilke politikere som forstår dette, sier Ersfjord.

• Les også: Trump og Putin varsler atomopprustning

Ifølge Nei til atomvåpen har Erna Solbergs regjering har valgt å boikotte FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud.

– Presset som følger av en traktat som forbyr atomvåpen vil gjøre det vanskelig for de ni atomvåpenstatene å fortsette med sin utvikling av nye atomvåpen, samtidig som de forventer at ingen andre gjør det samme, avslutter Ersfjord.