Kontrollkomiteen: For mye politikk og teater

Da næringsministeren, Telenor-topper og andre måtte svare for seg i Vimpelcom-høringen, og da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med sine nærmeste ansatte i Forsvarsdepartementet senere måtte svare for uheldige salg av forsvarsmateriell, skjedde det for åpen scene og med et massivt presseoppbud. Jussprofessor ved Handelshøyskolen BI, Morten Kinander mener tendensen til stadig mer politikk i høringene til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er en uheldig utvikling.

– I utgangspunktet synes jeg det blir mer og mer teater, dramatikk og politikk i høringene. Det er en veldig uheldig utvikling, for i denne komiteen skal ikke politikerne sitte som politikere, er den tydelige beskjeden.

– Foreløpig bunnpunkt

Professor Morten Kinander mener komiteen har utviklet seg i retning av en domstol som forholder seg til andre spørsmål enn statsråders konstitusjonelle ansvar. Kinander sier han regner Telenor-saken som et foreløpig bunnpunkt i en langvarig utvikling.

– Det var ganske åpenbart for de fleste at næringsminister Monica Mæland ikke hadde gjort noe galt overfor Stortinget, og den delen av høringen som omhandlet det spørsmålet var raskt unnagjort. Det er forholdet mellom Stortinget og statsråden som er komiteens anliggende, ikke alt mulig annet. Allikevel valgte man altså å gjennomføre en høring som ikke førte til noe som helst, sier Kinander.

Ønsker kulturendring

Han får støtte ikke bare fra andre eksperter, men også fra komiteen selv. Rasmus Hansson, komitémedlem fra Miljøpartiet De Grønne, mener det er bra at komiteen utvikler og utforsker sin politiske rolle, men mener det nå trengs en diskusjon om hvordan komiteen framstår og om når den krysser grensene for sitt ansvarsområde.

– Særlig ser man det i noen av de store sakene. Vi er ikke ute av kontroll, men er en komité som forsøker å utnytte det politiske rommet. Noen ganger presser vi imidlertid grensene så mye at vi berører saksområder som kanskje hører hjemme andre steder på Stortinget enn i vår komité, sier han.

Hansson sier at det for hans del ikke er interessant å peke på noen politikere som verre enn andre når det gjelder å presse grensene for hva man bør kunne spørre om i en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Noen og enhver kan ha tråkket over noen grenser for hva som strengt talt er mandatet, og der kan jeg selv ha gjort feil, sier han.

Han ønsker seg en kulturendring i komiteen, og at det skjer en endring i hvordan komiteens høringer framstår.

– Det blir noen ganger sånn at man påvirkes av at det er kameraer i rommet, og det synes jeg høringene noen ganger bærer preg av. Det bør være lov å ønske seg litt tørrere høringer, der vi er opptatt av at de mer prinsipielle problemstillingene, mener stortingsrepresentanten fra Miljøpartiet.

Rolleforståelsen er feil, ikke mandatet i seg selv

Morten Kinander regner det som fullstendig urealistisk at komiteen skal bli lagt ned, eller få vingestekket sitt mandat betydelig. Årsaken er blant annet at regjeringen ikke kan framstå som å ha et ønske om å vingestekke komiteen, samtidig som opposisjonen ikke har noen insentiver for å redusere den muligheten de nå har til å drive kontroll med regjeringen, eller til å svekke en statsråd som har gjort noe som kan oppfattes som kritikkverdig.

– Men det er heller ikke mandatet som det er noe feil med. Det er rolleforståelsen til store deler av komiteen som er problemet. Medlemmene av denne komiteen skal ikke være politikere, men «jurister» som anvender rettslige normer og rettsregler på et konkret faktum. Om Martin Kolberg eller andre politikere ønsker å bekjempe korrupsjon er det helt fint, men det må da skje i den rollen de har som politikere. Det er ikke i denne komiteen at man skal bruke møtetiden til den type målsettinger, mener jussprofessoren.