Samfunn

Koronakrisen kan føre til at inntektsforskjellene i Norge øker ytterligere og gi dårligere levekår for flere, frykter Nav-sjef Hans Christian Holte.

Koronakrisen kan øke ulikheten

Siden 2012 har inntektsforskjellene vokst i Norge. Koronakrisen kan føre til enda større ulikhet, frykter Nav.

NTB
Publisert Sist oppdatert

Rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge», som Nav legger fram fredag, viser at inntektsforskjellene i Norge har økt fra 2012 til 2018.

I dag sier nesten én av ti at de ikke har råd til bil, mens 5 prosent ikke har råd til å gå til tannlegen eller på restaurant.

Grunn til bekymring

Rapporten har ikke data for 2020, men Nav frykter at utviklingen vil fortsette i samme spor, og at svekkede levekår og økonomiske vansker vil følge i kjølvannet av koronakrisen.

– Koronakrisen har ført til en stor økning i langtidsledigheten, og dette gir på sikt økt risiko for dårligere levekår for dem som er rammet, sier Nav-sjef Hans Christian Holte.

Det er fortsatt for tidlig å anslå hvor store konsekvenser krisen vil få, men ifølge Nav er det god grunn til bekymring.

– Vi har god dokumentasjon på at nedgangskonjunkturer bidrar til økt varig frafall fra arbeidslivet, og dermed til langvarig svekkede levekår for dem som blir hardest rammet, heter det i rapporten.

Samme realinntekt som i 2013

Rapporten viser blant annet at andelen med årlig lavinntekt har økt fra 9,6 prosent i 2011 til 11,2 prosent i 2018.

Lavinntekt defineres som 60 prosent av medianinntekten. For en familie med to voksne og to barn gikk lavinntektsgrensa i 2018 på 479.700 kroner.

I rapporten går det også fram at etter 2013 har veksten i realinntekten stoppet opp både for medianhusholdningene og for femdelen med lavest inntekt. For disse er realinntekten i 2018 omtrent den samme som i 2013.

Rike øker mest

For dem med høyest inntekt har derimot realinntekten økt betydelig i det samme tidsrommet.

– Ser man på utviklingen over flere år, så viser rapporten at ulikhetene har økt noe. Det meste kan forklares med at den rikeste femdelen har økt inntekten mer enn andre, samt at det har vært høyere innvandring de siste årene, skriver Nav.

Også for pensjonistene har utviklingen vært positiv de siste årene. I gruppa over 67 år har andelen med lav inntekt krympet.

Innvandrere overrepresentert

Mellom 2012 og 2018 har det også vært en økning i andelen langtidsfattige, altså husholdninger som har ligget under lavinntektsgrensa i mer enn tre år.

Økningen har vært særlig stor blant barnefamilier, ifølge rapporten. Innvandrer- og flyktningfamilier er sterkt overrepresentert. Ifølge Nav kan dette forklares med at det i en periode har kommet mange nye flyktninger til landet.

For å møte utviklingen styrker Nav nå tilbudet om økonomisk råd og veiledning.

Inntekts-forskjeller og levekår:

  • I perioden 2005 til 2018 har det vært en økning i andelen med årlig lavinntekt. Fra 2011 til 2018 har økningen vært på 1,6 prosentpoeng.

  • Oslo, Østfold og Telemark var fylkene med høyest andel personer med lavinntekt i 2018, med henholdsvis 15,3 prosent i Oslo, 12,9 prosent i Østfold og 12,7 prosent i Telemark.

  • Fra 2012 til 2018 har det vært en økning i andelen med lavinntekt over tre år, særlig blant barnefamilier. Innvandrer- og flyktningfamilier med kort botid er sterkt overrepresentert.

  • I 2018 var det registrert 111.000 barn i husholdninger med lavinntekt i tre år, der over halvparten er innvandrerbarn. Fra 2012 utgjør det en økning på 32.000 barn, 25.000 av disse fra innvandrerfamilier.

  • I 2019 utgjorde innvandrere 52 prosent av alle mottakere av sosialhjelp i yrkesaktiv alder.

  • I gruppen over 67 år har andelen med lavinntekt falt de siste årene.

(Kilde: Nav)

aktuelt ulikheter samfunn nyheter nav korona
Powered by Labrador CMS