Koronakrisen koster de unge dyrt

Han har ledet utvalget som mandag ga regjeringen en hastig utført analyse av hva epidemien og ulike tiltak koster samfunnet.

Det er de godt voksne som har størst helsegevinst av at smitten holdes mest mulig nede, men byrden som følge av de ulike tiltakene slår ut forskjellig for yngre og eldre.

– Det er mange voksne som taper økonomisk på dette: Gründere, investorer, arbeidstakere i alle aldre. Men på mange områder får barn og ungdom en stor del av belastningen, sier Holden, som er professor ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Han viser til at de yngste har mistet mye av sitt sosiale liv. Den organiserte idretten og andre aktiviteter er stengt, selv om det er åpnet litt opp. Utvalget har ikke kunnet sette noen prislapp på tapt velferd og psykologiske effekter hos barn og unge av at de lever mer isolert. Men mindre læring er anslått å koste 2 milliarder kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Faller av studiene?

Også universiteter og høyskoler er stengt. Selv om undervisningen gjennomføres digitalt, vil læringsutbyttet bli lavere for en del studenter, mener utvalget. De antar at en del vil slite med motivasjonen når undervisning foregår digitalt og det legges opp til hjemmeeksamen. Dårlig internettforbindelse og læringsmiljø virker inn. Holden frykter at flere vil falle av studiene.

– Hvis dette fører til at en andel av studentene lærer mindre og ikke lykkes, vil det få langsiktige negative effekter. Det er veldig vanskelig å si noe presist om hvor store de vil være. Det er et stort eksperiment når det plutselig gjennomføres digital undervisning og eksamener, sier han.

Alt i alt konkluderer han med at belastningen for barn og unge er betydelig.

Mister jobben

Hvor lenge pandemien og de økonomiske følgene av den vil vare, vil ha mye å si, ifølge Holden. Blant annet kan en del som nå mister jobben, slite med å komme tilbake i arbeidslivet. Det gjelder både unge og eldre. Problemet er kjent fra tidligere kriser og alvorlige nedgangsperioder.

Unge er mer utsatt for å miste jobben i den pågående krisen, viste en gjennomgang SSB gjorde i slutten av mars.

– Man har studier som viser at årskull som møter svært høy ledighet når de skal ut i arbeidslivet, vil ha noe lavere sysselsettingsandel 20 år senere, sier Holden.

Holden påpeker at også 50-åringer som mister jobben nå, kan slite med å komme tilbake i jobb.

– Fornuftig med mildere tiltak

Ekspertutvalget mener kraftige tiltak for å undertrykke smitten mest mulig over tid, vil føre til en kraftig lavkonjunktur med meget store, langvarige virkninger på norsk produksjonen i et tiår framover. De holder dette opp mot en brems-strategi, med mildere tiltak som kontrollerer smitten så helsevesenet ikke blir overbelastet.

– Det er vår anbefaling at hvis man ikke er optimistisk på at man kan greie å holde smitten nede med mildere tiltak, så kan det være fornuftig å bytte over til en brems-strategi, sier Holden til NTB.

Med den delvise åpningen av skoler og barnehagen i slutten av april tar regjeringen et skritt i den retningen.

Holden-utvalgets rapport ble levert til regjeringen dagen før den tirsdag besluttet å lette litt på smittetiltakene. Oppdraget utvalget har fått, er å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene. Ifølge mandatet skal de levere flere rapporter, men Holden opplyser at det ikke gjort noen avtale om nye leveranser.