Kortsiktig økonomisk gevinst går på bekostning av etiske valg

Erfaring fra tidligere kriser viser at virksomheter har mindre fokus på etikk i forbindelse med forretningsavgjørelser.

Leder for compliance og gransking i BDO Henrik Dagestad mener det er spesielt mange potensielle feiltrinn virksomheter kan gjøre i tiden vi er inne i nå.

– Tidligere kriser, som finanskrisen og oljekrisen, har lært oss at det er en tendens til å ha et enøyd fokus på bunnlinje og inntjening når det er tøffe tider. Det gjør at etikken, som er selve ryggraden i selskapene, havner litt i bakleksa, sier Dagestad.

Det er stikk motsatt av slik det burde være. Nettopp i krisetider mener han det er viktigere enn noensinne å opptre etisk i sin kontakt med både kunder, leverandører og samfunnet for øvrig.

Koste mye på sikt

Granskningslederen frykter at den økonomiske krisen mange virksomheter nå befinner seg i, medfører at de etiske retningslinjene ligger nedstøvet i en skuff.

– Feilgrepene du gjør nå kan koste deg svært mye på sikt, advarer Dagestad.

Han er spesielt opptatt av at virksomhetene også fokuserer på forretningsetikken nå når samfunnet gradvis åpner opp igjen.

– Det er forståelig, men ikke tilrådelig å tone ned viktigheten av virksomhetens etiske retningslinjer. Vår erfaring tilsier at det tar tid å komme tilbake etter at troverdigheten og tilliten har blitt svekket.

Flere internasjonale selskaper har allerede merket dette i forbindelse med forretningsavgjørelser knyttet til koronavirusutbruddet.

Mange fallgruver

Flere store internasjonale virksomheter har fått kritikk for sin håndtering av koronakrisen. Mottak av statlige støttetiltak og utbyttepolicy, åpne butikker i strid med landets retningslinjer og virusbeskyttelse av egne ansatte har vært tema.

– Spesielt i tiden vi er inne i nå, med en gradvis oppmykning av samfunnet, er det viktig at virksomhetene er lydhøre for kunder og andre kontakter og ikke slipper opp verken for fort eller for sakte. Det må hele tiden være en balansegang. Det er gjennomgående langt tyngre å bygge opp igjen et skadet omdømme enn å komme seg etter noen måneder med svakere inntjening, sier Dagestad.

Han frykter også at ulike former for økonomisk kriminalitet vil øke. Hvitvasking, korrupsjon og konkurskriminalitet kan være snarveier til raske penger som flere vil utnytte.

Europol har allerede vært ute og advart mot den økte faren for økonomisk kriminalitet i EU-området. Det samme har Økokrim gjort her hjemme.

– Det er når du som virksomhet blir satt på en prøve slik som nå, at du virkelig trenger etiske retningslinjer. En krise er også en svært bra anledning til å forbedre din sosiale profil ved å ta ekstra ansvar, ikke mindre, sier Dagestad.

Setter samfunnet på prøve

I årets trusselvurdering knytter Økokrim truslene til de overordnede trendene globalisering, bærekraft, virtualisering samt pandemi og økonomisk usikkerhet.

De konkluderer med at koronapandemien og økt økonomisk usikkerhet har skapt et handlingsrom for kriminelle opportunister som utnytter den sårbare situasjonen vi befinner oss i.

– Verden har endret seg den siste måneden på måter vi ikke kunne forutse, og vi kan ennå ikke si fullt ut hvordan koronapandemien vil påvirke samfunnet og kriminalitetsutviklingen, sier Hedvig Moe, konstituert økokrim-sjef.

I trusselvurderingen peker Økokrim på at pandemien og de økonomiske konsekvensene vil bli utnyttet til å bedra både privatpersoner og næringslivsaktører.

Kompensasjonsordningene til næringslivet vil sannsynligvis tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt. Det er også sannsynlig at svindel med dagpenger vil øke som følge av koronapandemien.

– Erfaringsmessig fører en slik krise med seg økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det kan sette deler av det tillitsbaserte velferdssamfunnet vårt på prøve.

Økokrim skriver videre at redusert oppdagelsesrisiko forbundet med konkurskriminalitet både under og etter koronapandemien, sannsynligvis vil bli utnyttet av kriminelle aktører.