Krangler om eiendomsrett til forskning - Lisenser i stedet for patenter kan lette samarbeid

Næringslivet mener universitetene tviholder på full eiendomsrett til forskningsresultatene selv når næringslivet har tatt største delen av risikoen. Universitetenes nye patentstrategi skremmer industrien, og utviklingen kan føre til at industrien trekker seg ut av strategiske samarbeidsprosjekter med universitetene. Nå har Norsk Forskningsråd satt ned et arbeidsutvalg for å lage anbefalinger til et helhetlig avtalesystem for å unngå konflikter om immaterielle eierrettigheter.

«Vi ser amerikanske tendenser på universitetene som insisterer på eiendomsretten til forskningsresultatene, selv når industrien har tatt en stor risiko. Vårt utgangspunkt er at eierrettighetene må stå i forhold til den risikoen den enkelte aktør har tatt. Alt annet er urimelig,» sier Svein Hofseth, viseadministrerende direktør i Corporate Patent and Trademark Department i Hydro.

«Universitetene ser potensialet for å tjene penger på forskningen, men de har blitt for ærgjerrige og har overdrevne forventninger om hva de kan oppnå,» mener Hofseth.

«Det handler ikke om penger» sier Eivind Andersen, manager ved NTNU Technology Transfer.

«Vi har et ansvar for å forvalte rettighetene til teknologiutviklingen som skjer på universitetet, slik at det kommer samfunnet til gode. Tidligere var det industrien som tok eiendomsretten til oppfinnelsene ved universitetene, og det har i en del tilfeller hindret at oppfinnelsen kunne kommersialiseres i andre sammenhenger enn det som var innenfor bedriftens forretningsområde.

Derfor ønsker vi at universitetet skal eie de immaterielle rettighetene, mens bedriften får eksklusive lisensrettigheter innefor sine områder,» sier Andersen som understreker at lisensiering er en modell for å få ut teknologien ut i samfunnet. Teknologioverføringen vil skje i henhold til bedriften innsats finansielt og forskningsmessig, understreker han. Han tror industrien er kritisk fordi mange ikke har erfaring med lisensavtaler. Men Andersen fremhever at det er en helt vanlig modell som de fleste vestlige land bruker mellom universitet og industri.

Konflikten kommer i kjølvannet av den nye loven om arbeidstaker-oppfinnelser fra 2003. Lovendringen ga universitetene rettighetene til næringsmessige utnyttelse av patenterbare forskningsfunn. Universitetene opprettet såkalte teknologioverføringskontorer (TTO), som skal bistå forskerne med kommersialisering og håndheve eierskapet til forskningsresultatene.

På årskonferansen til den skandinaviske delen av The Licensing Executives Society (LES) i Ålesund sist uke ble TTOene møtt med kritikk for sine krav til eiendomsrett til forskningsresultatene, kritikken kom både fra industrihold og fra fagfolk som jobber med immaterielle rettigheter, såkalt IPR. IPR er et samlebegrep for patenter, design, varemerke, opphavsrett og bedriftshemmeligheter.

Kritikerne mener at universitetene har urimelige krav når det gjelder eiendomsrett til resultatene av forskningsprosjekter hvor industri og universiteter samarbeider. Det ble også påpekt at universitetene vanskelig kan bli gode eiere av patenter og andre rettigheter, så lenge de mangler ressurser til å forsvare patentene.

Andersen ved NTNU TTO fremhever at det er avgjørende at universitetene klarer å håndtere rettighetene på en profesjonell måte, og ikke roter det til.

Et annet ankepunkt er at universitetene overvurderer verdien av kunnskapen de bringer inn i et samarbeid. «Det virker som om forskerne tror at ideene kommer utelukkende fra universitetene. Slik er det ikke. Ofte er det slik at industrien har utviklet en teknologi som man trenger forskningsekspertise for å komme videre med. I dag ser det ut som om universitetene vil ha eiendomsretten uansett om ideen kommer fra industrien eller fra universitetet. Det er ikke akseptabelt for bedriftene som har gått inn med mye kapital og tatt en stor risiko,» sier advokat Arne Alnæs i Plaugmann & Vingtoft, et rådgivningsselskap i rettighetsspørsmål. Han fremhever at en må vurdere eiendomsretten i forhold til den som har bidratt med mest. Ulike industriaktører Mandag Morgen har vært i kontakt med, mener at det er naivt å tro at industrien som kjøper forskningstjenester vil gi eierskapet til de som utfører forskningen.

Universitetene for ambisiøse

Hofseth i Hydro mener at universitetene er blitt for ambisiøse i forhold til den friheten de har fått til å kommersialisere forskningen. «Enkelte personer har for store ambisjoner på universitetenes vegne,» sier han.

Andersen understreker at det er ulike interesser i spill. Mens universitetene er opptatt av at forskningen skal være til nytte for samfunnets beste, skal bedriften til syvende og sist sikre god avkastning til aksjonærene. Disse to hensynene kan komme i konflikt med hverandre. Målet er å lage et system som sikrer industriens rett til å bruke og å utvikle produktet kommersielt gjennom lisensavtaler, men som ikke hindrer at produktet kan brukes og kommersialiseres på et annet fagområde.

Andersen er enig med industrien i at hvis det er bedriften som bringer inn hovedtyngden av ideer i samarbeidet, er det rimelig at de får eierrettighetene.

Industrien trekker seg ut

«Universitetene må modnes. De må forstå at bedriftene ikke kan gi fra seg eiendomsrettighetene til resultatene,» sier Alnæs i Plaugmann & Vintoft som etterlyser avtaler for å regulere eierforholdet.

Så lenge universitetene tviholder på eierskap, blir det ikke noe samarbeid, påpekte flere industriaktører på konferansen i Ålesund. I Danmark, for eksempel, gikk antall bioteknologi-patenter ned etter at de fikk en liknende lov. Danske bedrifter samarbeidet heller med svenske universiteter som ikke har denne loven. Hofseth i Hydro håper at det vil løse seg. Hvis ikke, kan det føre til færre prosjekter, og i verste fall, ingen prosjekter fra industri til universitetene.

Andersen ved NTNU erkjenner at utviklingen kan få konsekvenser for forskningssamarbeidet også i Norge, men viser til erfaringer fra andre land hvor lisensavtaler mellom universiteter og industrien fungerer godt, selv om skepsisen også der var stor til å begynne med.

Tekstboks

Reformbølge endrer amerikansk patentregime

Et kriserammet amerikansk patentregime står foran store endringer. Det kan få stor betydning for norske bedrifter som søker patent i USA, som er regnet som det viktigste landet i patentsammenheng.

«Det amerikanske patentregime står foran en tsunami av endringer som vi ikke vet hvor vil ende,» sier den amerikanske patentadvokaten Ron Grudziecki i selskapet Drinker Biddle & Reath LLP. Han holdt et innlegg på LSE-konferansen i Ålesund om forandringene i det amerikanske patentregimet.

Selv om det fortsatt er usikkert, tror Grudziecki at endringene vil føre til at det blir raskere og mer forutsigbart for bedriftene å oppnå patenter, men mer krevende å forsvare dem. Lisensiering kan imidlertid bli mer problematisk. En ny domsavgjørelse sier at en patentkonflikt kan tas opp igjen, selv etter at partene er blitt enige om en lisensavtale. Det betyr at bedrifter som inngår lisensavtaler i det amerikanske markedet, tar en større risiko enn tidligere.

Det amerikanske patentregimet er i krise med mange års behandlingstid, eksploderende utgifter til patentkonflikter og inflasjon i patentsøknader. Nå kommer en rekke initiativ og rettsaker som kommer til å reformere det amerikanske systemet.

Hovedtendensen i forslagene er å «beskytte» patentsystemet ved å heve barrieren for å kunne patentere og dermed gjøre det vanskeligere for «patent-rollene» å oppnå inngrep. Mye tyder på at det amerikanske systemet beveger seg mot det europeiske patentsystemet. Det betyr at USA går bort fra prinsippet «first-to-invent» til «first-inventor-to file». Det innebærer at dersom en patentsøknad ikke har fått innsigelser i løpet av 12 måneder, er patentet i utgangspunktet gyldig.

Endringen vil bli en enorm forskjell fra dagens situasjon hvor euoropeiske bedrifter stadig blir angrepet fra personer og bedrifter som mener de kan bevise at de egentlig hadde gjort oppfinnelsen først.