Kravene for å bli universitet skjerpes: – Jeg fryktet at det skulle bli verre

Regjeringen hever listen for høyskoler som ønsker å bli universitet eller vitenskapelig høyskole, og skjerper kravene for å etablere nye master- og doktorgradsprogrammer.

«Målet er å gi studentene bedre utdanningstilbud og få bedre forskningsmiljøer,» skriver regjeringen i en pressemelding.

• Hopp til oversikten over de nye kriteriene

− Det er nødvendig for å utdanne de arbeidstakerne vi trenger i fremtiden, og for å føre Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i. (...) De nye kravene vil gi oss sterkere universiteter og vitenskapelige høyskoler i fremtiden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Innstrammingen ble først varslet i Stortingsmelding 18 (2014-2015): Konsentrasjon for kvalitet. Denne har ført til at en rekke institusjoner landet rundt har valgt å fusjonere. Flere institusjoner har en uttalt ambisjon om å bli universitet, deriblant Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og den kommende Høgskulen på Vestlandet.

Den nye studiekvalitetsforskriften som nå kommer fastlegger de nye kriteriene. Den skal etter planen tre i kraft fra årsskiftet 2016/2017.

Frem til utgangen av 2018 blir det en overgangsordning hvor NOKUT og Kunnskapsdepartementet legger til rette for «en fleksibel søknadsprosess» opplyser Regjeringen. I denne overgangsperioden vil beregningen av antallet disputaser følge egne kriterier. Eksisterende universitet og høyskoler skal oppfylle de nye standardene og kriteriene for institusjonsakkreditering innen utgangen av 2018.

Rektor ved HiOA, Curt Rice, er glad for at han og høgskolen endelig kan forholde seg til konkrete krav, og varsler sin søknad ved årsskifte.

– Jeg tror dette er gode nyheter. Jeg opplever at dette er en anerkjennelse av HiOA som en stor og tung institusjon, men det er også noen krav som vi skal jobbe videre for å innfri. Men jeg opplever at vi har vært i sektoren i en periode da regjeringen har kasta alle kortene i lufta, på den ene siden, og og på den andre siden har de sagt «full stopp» for universitetesambisjoner. Nå lander de på en smidig overgang på viktige områder, og det setter jeg pris på.

Det store spørsmålet for HiOAs eventuelle søknad til universitetsstatus har vært måten man beregner produksjon av PhD.-kandidater på.

– Vi har for eksempel mange ansatte som er tatt opp på PhD.-programmer ved andre instutusjoner for høyere utdanning. Regjeringa åpner for at de også kan inkluderes i beregninga, sier Rice, men legger til «at vi har en særnorsk definisjon av universitet,» noe han også tidligere har kritisert.

– Fryktet du at det skulle bli verre?

– Jeg fryktet at det skulle bli verre. Jeg fryktet at det skulle bli veldig strenge krav som kun gjaldt studenter i våre programmer. Det kravet gjelder forsåvidt, men de er villige til å avvike fra det kravet innen 2018. Så det jobber vi mot.

– Søknaden vår kommer årsskiftet 16/17, og blir behandlet hos NOKUT i løpet av 2017. Jeg håper at det skal gå fint. Det første jeg må gjøre er å telle kandidater i andre programmer. Jeg skal ikke forskuttere det, men jeg vil si at innen ett til to år så er vi der.

– Hele utdanningssektoren har vært i en periode med betydelige endringer, og det kan gjerne være gode grunner for det. Men nå begynner vi å gå inn for landing, og vet litt mer konkret hva vi skal forholde oss til. Det er jeg glad for.

Kunnskapsministeren skriver i sin pressemelding at regjeringen «støtter ambisjonene om å bli universitet, og vi ønsker å være en god samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle kvaliteten slik at høyskolene når dette målet.»

Departementet tar sikte på at forskriften vil tre i kraft ved årsskriftet 2016/2017. Dette vil være på samme tidspunkt som NOKUT fastsetter utfyllende bestemmelser til universitets- og høyskoleloven og studiekvalitetsforskriften i NOKUTs egen forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).