Kreativitet er hardt arbeid

Gründer og daglig leder i arkitektfirmaet Code: arkitektur AS, Henning Kaland, sier at det kreves langt mer enn brainstorming og lek med ideer for at du skal kunne skape et kreativt resultat.

– Kreativitet er 100 prosent hardt og målrettet arbeid, og det er resultatene du skaper som teller. Dine personlige og faglige egenskaper avgjør hvor sterk din kreative gjennomslagskraft blir, sier han.

Kaland, som startet arkitektfirmaet Code sammen med fire kollegaer i 1997, drar paraleller til idretten når han skal beskrive hvordan han i arkitektbransjen jobber med kreativitet.

– Det blir som i fotball, du kan fremtvinge flaks med hardt arbeid. Dette kommer aldri rekende på ei fjøl, sier han.

Flere svar

For Kaland handler de kreative prosessene ofte om å finne originale løsninger på oppgavene i de ulike prosjektene bedriften jobber med. Selv om rammer og forutsetninger til en viss grad ofte er fastlagt, har Kaland og hans kollegaer funnet frem til metoder som gir suksess.

– Når vi må være kreative undersøker vi de ulike utfordringene vi står overfor. Hvis vi skal tegne et hus, må vi vite hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Dette kan være forhold knyttet til tomten, budsjettet, reguleringer, spesielle forhold og lignende, forklarer han.

Da er nøkkelen å fokusere på bredde og variasjon.

– Vi jobber alltid frem løsninger som svarer på oppgaven, men de beste svarene finner vi når vi fremarbeider flere alternativer. Dette kan vi gjøre ved å utvikle ulike typer fysiske modeller, digitale 3D-modeller eller tegninger og grovskisser. Alternative løsninger til ett oppdrag kan faktisk gi oss et ekstra puff med kreativitetsarbeidet til senere oppdrag, sier Kaland.

Allsidighet i den kreative prosessen gjør at idébanken til bedriften vokser. Dette arbeidet har blant annet bidratt til at Code i dag konkurrerer med store aktører som Snøhetta og anerkjente internasjonale arkitektbyråer.

Prosjektgrupper

I kreativitetsfasen av et oppdrag setter Code alltid sammen en prosjektgruppe som har ansvaret for å jobbe frem løsninger. Her kastes det baller i luften, men hvilke som plukkes opp, og hvem som gjør det, varierer.

– Vi setter alltid sammen en gruppe, der én person har det overordnede ansvaret. Gruppen kan jobbe bredt i starten, men etter hvert som ideene konkretiseres jobber gruppen mer metodisk og strukturert. Prosessene kan være ulike – det avhenger av både type prosjekt og hvem som leder det, sier Kaland. Han eksemplifiserer det med at det er stor forskjell på å jobbe med byutvikling og mindre eneboliger. Kreativiteten må tilpasses oppdraget.

Velger bort

Örganiseringen er, ifølge Kaland, mye av hemmeligheten bak at prosjektgruppen finner de beste løsningene. Erfaringsmessig blir det også lettere for prosjektlederen å ta de rette valgene, legger han til.

– Det er lettere å få til en bredere diskusjon i et team. Når flere mennesker jobber sammen, vil det alltid produseres flere alternativer. Vi får et bedre beslutningsgrunnlag og er derfor tryggere på at valgene som tas er til det beste for oss og kunden. Når vi skal ta beslutninger basert på det kreative arbeidet, handler mye om å velge bort ulike alternativer. Det er dette arbeidet som gjør prosessen fascinerende. Vi har jobbet hardt og kan deretter spisse ideene, sier han.

Selv om oppdragene Code jobber med av og til er ganske like, er løsningene og det kreative arbeidet ofte preget av variasjon.

– Kreativitetsarbeidet i min bransje er morsomt. Noen ganger kommer hovedideen tidlig i prosessen. Andre ganger må vi jobbe steinhardt før ideen kommer, sier han, og beskriver hvordan en slik prosess kan være:

– Vi undersøker ulike sider av prosjektene før vi går i gang. Vi ser alltid på rammene for prosjektet, spesifikke kvaliteter på tomten og hvilke tegningsmodeller eller dataverktøy vi skal benytte. Summen av dette arbeidet fører prosjektet videre mot idéutviklingen. Med verktøyene på plass er det lettere å skape variasjon i ideene og løsningene som til syvende og sist skal vurderes.

• Finn en plattform for verdigrunnlag og faglig enighet
• Bruk tid på å sette deg inn i hvordan du starter firma
• Finn selskapsformen som passer deg best
• Vær forberedt på hardt arbeid
• Lag en samarbeidsavtale hvis dere er flere gründere
• Bygg et fellesskap så raskt som mulig
• Ha en jevn evaluering på virksomhet, utvikling og fremtidsplaner
• Sørg for at den faglige holdningen ligger fast, etter hvert som bedriften utviklinger seg

Kilde: Henning Kaland

Slik startet de Code

Etableringen av Code var en møysommelig prosess. Kaland forteller at de fire gründerne tok seg god tid før de kastet seg ut på markedet for å konkurrere med de andre arkitektkontorene.

– Vi var opprinnelig fire studenter som hadde bakgrunn fra Bergen Arkitekhøyskole på begynnelsen av 1990-tallet. I 1997 dro vi til Oslo for å starte firma. Dette var nøye planlagt. Vi hadde jobbet et par år i bransjen, og hadde fått erfaring fra ulike funksjoner, forteller han.

Gründerne brukte først et halvt år på å lære seg mest mulig om hvordan man starter og driver et firma. Tre av gründerne meldte seg på et etablererkurs i regi av Nav og Innovasjon Norge.

– På kurset lærte vi hvordan vi skulle lage gode forretningsplaner, om markedsanalyse og regnskap, sier Kaland. Deretter definerte de rammene for bedriften, jobbet frem et felles fundament og holdt forelesninger for hverandre, helt til alle behersket det de ønsket å lære.

– Vi satte oss også inn i alle de aktuelle dataprogrammene på markedet, for at vi skulle være på høyden også teknologisk, sier Kaland.

Tøff avtale

Gründerne inngikk også en samarbeidsavtale, der alle forpliktet seg til å bidra til å bygge opp bedriften. Her var det strenge rammer. Veien ut var tøff.

– Vi laget en samarbeidsavtale. I løpet av de første tre årene skulle ingen av oss slutte i bedriften. Dersom dette skjedde, måtte vedkommende ut med en betydelig sum. Vi gjorde dette for å sikre kontinuitet i oppstarten, sier han. Han legger til at at alle innrettet livene sine etter gründerlivet, med beskjedne lønninger og begrenset med fritid.

Støtte

Av vel 200 søknader om støtte, ble Codes søknad en av tre søknader som ble innvilget støtte fra Innovasjon Norge. Bedriften fikk også innvilget lån til utstyr. Dette kom godt med i oppstartsfasen.

– Den første tiden jobbet vi jevnt og trutt med å søke ulike oppdrag, for å få så bred erfaring så tidlig som mulig. Det tok ikke lang tid. Vi startet opp i 1997, og 1. april 1998 var vi break-even økonomisk, forteller Kaland.

Etter hvert begynte Code også å vinne konkurranser. De merket at de beveget seg opp på et nivå der de møtte de største norske og internasjonale arkitektkontorene i døra.

– Den første konkurransen vi vant husker jeg godt. Det var et ungdomsboligprosjekt på Nesodden, forteller han.

Prosjektet bidro til at bedriften også inntok et engasjement i forhold til boligsituasjonen i Norge.

– Vi så at det var mange som falt utenfor, slik som boligmarkedet utviklet seg på slutten av 90-tallet. Vi stilte oss spørsmålet om hva vi kunne gjøre med dette, og har i etterkant bevisst søkt om å få bygge boliger for dem som faller utenfor boligmarkedet. Vi, som arkitekter, kan faktisk bidra her. Vi har vunnet en rekke slike konkurranser, utdyper han.

Engasjement

Kaland sier at bedriftens engasjement og bevisshet rundt samfunnsmessige problemstillinger er et resultat av en kreativ prosess. Ved å identifisere behov og segmenter i markedet, som både er ideelle og kommersielle, har Code fått anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.

– De siste fem årene har vi også jobbet med bærekraft som strategi. Dette gjelder spesielt redskapene i arkitekturen og økologisk strategi i prosjektene. Vi har sørget for å lære oss om hva dette innebærer, og tar konsekvensene av det, forteller Kaland.