Krisen som rammer skjevt

SYNSPUNKT. Noe av det mest skremmende da koronaviruset kom, var hvordan det kunne gjøre ellers friske mennesker alvorlig syke. Det store flertallet av dem som rammes, får kun milde eller ingen symptomer, mens andre er helt avhengige av behandling for å overleve.

Den økonomiske krisen deler noen av de samme karakteristikkene som viruset som utløste den.

Enkelte næringer er hardere rammet enn andre, men selv innad i samme næring er det store forskjeller på hvor hardt bedrifter er rammet og hvor raskt de vil klare å komme tilbake til full kapasitet. Og det handler ikke bare om sunn drift.

Tidevannet trakk seg tilbake

Da Norge stengte 12. mars, ble hele næringslivet rammet – men ikke på samme måte. Noen bransjer, som treningssentre, restauranter og frisørsalonger, ble pålagt å holde stengt. Andre bransjer mistet næringsgrunnlaget sitt som følge av smitteverntiltak, som reiselivsnæringen og kultursektoren. Andre kunne drive videre, enten fra hjemmekontor eller i egne lokaler, om enn med noen tilpasninger.

Bedriftene måtte tilpasse seg nye rammebetingelser. Men også kundene begynte å oppføre seg annerledes. Både husholdningene, bedriftene og offentlig sektor økte sparingen. Investeringer ble utsatt. Prosjekter ble skjøvet på eller avlyst. Og vi beveget oss mindre.

Virke representerer handels- og tjenestenæringen. Konsekvensene var for oss tydelige, og allerede 14. mars ropte vi varsku. På det meste var det 426.000 ledige i Norge.

Investor Warren Buffet har sagt at det er når tidevannet trekker seg tilbake at du får se hvem som har svømt uten badebukse.

Med det mener han at ikke alle som virker påkledd er like godt rustet til å tåle et uventet tilbakeslag. Slik var det også for norske bedrifter da koronapandemien traff Norge. Men i motsetning til tidligere økonomiske nedgangstider, er ikke mulighetene for å komme velberget gjennom denne krisen bare forutbestemt av å «være påkledd» med solide balanser og en sunn drift. Selv de mest solide forretningskonsepter sliter når kundene forsvinner brått – og blir borte i flere måneder.

Kundene er forklaringen

Som forbrukere har vi handlet gjennom krisen, men vi har handlet annerledes. Vi har laget maten hjemme, så dagligvare har gjort et kjempeoppsving. Mange ønsket å få maten levert på døren, så leveringskonseptene fikk mange nye kunder. Det samme har hus og hjem, møbler og byggevare.

Mens sportsutstyr opplever vekst, har vi omtrent sluttet å kjøpe klær og sko. Serveringsbransjen har i hovedsak fått lov til å drive, men det er fortsatt ikke lønnsomt fordi kundegrunnlaget ikke er som før.

Konkursraset innenfor servering, som vi allerede har sett begynnelsen av, vil få økt tempo i sommer.

Folk møtes ikke etter jobb på de samme serveringstedene. Virksomheter ved knutepunkter og bysentrum sliter med at folk ikke ferdes der de vanligvis gjør. Krisen rammer ikke nødvendigvis bransjer, men beliggenheter.

Innovasjonskraften hos virksomhetene har allerede gjort seg gjeldene. Skal du selge noe, må du treffe kundene med konsepter og produkter de ønsker seg. De mest tilpasningsdyktige har gjort det lettere for seg selv å komme i gang etter krisen. Vi kan bestille og betale for mat og drikke på restauranten med mobilen, vi ser på konserter på nye måter, vi jobber og samhandler på nye steder og med nye hjelpemidler.

Fra respirator til rehabilitering

Statsministeren har erklært at Norge skal tilbake til normalen. Skoler og barnehager har gjenåpnet, smitteverntiltakene lettes og mange flere ferdes ute. Arbeidsledighetstallene er på vei nedover og konsumet er på vei oppover. Tilsynelatende vil alt bli som før.

Men den økonomiske krisen som har rammet næringslivet, er fortsatt svært alvorlig og langt fra over. Det er bare ikke så lett å se det på overflaten.

Mange av virksomhetene som ble hardt rammet av krisen, er klare for å flyttes fra respirator til rehabilitering. For andre er nødhjelp fortsatt nødvendig.

Derfor mener Virke at vi må fortsette med kompensasjonsordningene slik de er i dag, og i det minste frem til alle lovpålagt stengte bransjer er åpnet igjen.

Et eksempel er alle som lever av store arrangementer. Så lenge regjeringen fraråder forsamlinger på over 200 personer, vil mange virksomheter i store verdikjeder rammes. Våre medlemsundersøkelser viser at 74 prosent av virksomhetene innen servering, kultur og opplevelser ikke kan drive lønnsomt med de nåværende smittevernreglene.

Bedriftene som har økt aktiviteten mest, er de som fortsatt treffer kundene sine der de gjorde før – eller som har funnet nye måter å treffe kundene sine på. Butikker og tjenesteytere til husholdningene, som selger over nett eller holder til utenfor sentrum. Butikker i samme bransjer, men som i stedet ligger på kollektivknutepunkter eller i bysentrum, kommer saktere i gang. For mange er tilstanden fortsatt alvorlig, selv om bransjen deres tilsynelatende går bedre.

Politikere og myndigheter må forstå at krisen ikke er over, og at hjelpetiltakene ikke kan fjernes.

Vi må ikke kutte behandlingstilbudet bare fordi bedriftenes rammebetingelser er reversert. Kundenes atferd tilpasser seg ikke like raskt. Og det er tross alt dem vi skal leve av.