Kritisk til lydigheten i norsk helsevesen

De siste ukene har mediene skrevet mye om varsling og fryktkultur ved norske sykehus, og i en større artikkel i DN Magasinet advarte ansatte om en fryktkultur preget av represalier og «hard HR» på norske sykehus.

– De ansatte i helsevesenet gjør fantastisk innsats, til tross for dårlig ledelse, mener Tore Høie, konsulent og forfatter av boken «Helseledelse». Han etterlyser i boken mer åpenhet rundt ledelse og styring i helsevesenet. Forfatteren tar videre til orde for at man i større grad henter lærdom fra serviceledelse og modeller der man veier ulike interessenters behov (stakeholder theory).

– Folk tør ikke snakke

Tore Høie, som presiserer at han ikke er i familie med helseminister Bent Høie, er ikke ukjent med den fryktkulturen som beskrives i avisspaltene. Han har selv støtt på den i arbeidet med boken, og viser til at fryktkulturen har røtter i en lojalitets- og lydighetskultur.

– Folk tør ikke snakke, og det finnes flere varslere i systemet som er blitt forfulgt i ettertid. En del ledere i sykehusene ser ut til å styres primært av lojalitetsplikt overfor eierne. Men lojaliteten bør være overfor pasientene, sier Høie.

Han viser til at norsk lov gir varslere en stor grad av frihet, men at dette i dag er et prinsipp som ser ut til å komme i konflikt med «USA-ledelse hvor lydighet forutsettes»:

– Mitt syn er at vi i norsk helseledelse bør følge nordiske prinsipper, som er langt bedre enn prinsippene fra USA, sier Høie.

– Hvilke problemer skaper frykt og lydighet fra et helsefaglig ståsted?

– Det innebærer at gode ideer ikke kommer fram, og at dårlig kvalitet ikke blir påpekt. Folk er redde for konsekvensene.

– Mitt syn er at vi i norsk helseledelse bør følge nordiske prinsipper, som er langt bedre enn prinsippene fra USA, sier Tore Høie, konsulent og forfatter av boken «Helseledelse». Foto: Anita Myklemyr

Motstridende mål

Tore Høie har skrevet en annerledes fagbok, som også retter seg inn mot politikk og han ønsker at boken skal bidra til refleksjon og debatt rundt ledelse i helsevesenet. Forfatteren selv er utdannet sivilingeniør, har doktorgrad i informatikk og deltok i utviklingen av den internasjonale standarden ISO 26000, om samfunnsansvar. Han var inne som konsulent for Rikshospitalet da helseforetaksmodellen ble innført i 2002, og kjempet den gangen for at det skulle jobbes med kvalitet i reformarbeidet. Han har siden skrevet flere bøker, herunder «Ethics - the future of management», og har flagget sin støtte til en gruppe som protesterer mot dagens helseledelse under tittelen «Ta faget tilbake».

I den nyeste boken sin skriver han blant annet om viktigheten av å styrke serviceledelse i norsk helsevesen. Dette handler kort fortalt om å gjøre seg kjent med og møte pasienters behov, blant annet for tilgjengelighet, leveransesikkerhet, responstider, sikkerhet, kvalitet, opplevelse og resultat.

– En erfaring fra serviceledelse i andre sektorer er at man etter å ha snakket med kunder og leverandører om deres behov og mål, sitter igjen med andre servicemål enn man kunne ha gjettet seg fram til på forhånd. Det samme gjelder innenfor helseledelse. Spør du pasientene, vil du få ny kunnskap om pasientenes behov. Vi må få en overgang der vi toner ned de finansielle målene og går over til flere pasient- og ansattrelaterte mål.

Dårlig ledelse

William E. Deming og andre fagfolk innenfor feltet kvalitet har konkludert med at dårlig kvalitet skyldes dårlig ledelse. Tore Høie viser til at dette er tilfellet også innenfor helsevesenet.

– Mener du at norsk helsevesen har feil type ledere?

– Ja, men det går ikke direkte på menneskene. Det går på utvelgelsen. Etter helsereformen kom i 2002 har mye handlet om å få «mer helse for pengene». Det kan virke som om det viktigste kriteriet for god ledelse er å overholde budsjettet. En lege kommer imidlertid fra en profesjon hvor man har andre mål, herunder etiske mål. Hvis utviklingen ender med at målene til helseforetakene overstyrer legeetikken, blir det veldig galt.

Etikk, kvalitet og service

I boken går Høie grundig til verks når han beskriver ulike elementer og muligheter innenfor helseledelse og innovasjon i helsesektoren.

– Jeg mener at god helseledelse bør være tuftet på etikk, kvalitet og serviceledelse, sier Høie, og understreker at kvalitet og service inngår som en del av etikken. Innenfor helse kan dårlig kvalitet og dårlig serviceledelse være livsfarlig. Helseledelse har videre behov for en viss struktur, all den tid helsevesenet består av mange deler.

– Lederne må også klare å jobbe opp mot mange interessenter – hvorav pasientene og de ansatte er de viktigste. Det ser imidlertid ut til at helsevesenet er på vei inn i en modell der toppstyringen blir verre og verre.