KS skuffet over regjeringen

Kommuner som tok utfordringen fra staten og bygde opp et apparat for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, får ingen kompensasjon fra staten.

– Jeg hadde både håpet og forventet at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett skulle kompensere kommunene som gjorde en ekstra innsats for enslige, mindreårige asylsøkere. Dette gjorde de etter sterke anmodninger fra statlige myndigheter. Når så flyktningene likevel ikke kom, er det altså kommunene som blir sittende igjen med regningen. Jeg forstår dem som sier at dette er lite motiverende for ny innsats når det igjen blir behov, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, var KS ute å kritiserte regjeringen for å endre finansieringsordningen for kommuner som tar i mot enslige mindreårige asylsøkere.

Regjeringen ville endre ordningen med refusjon av utgifter kommunene har til enslige, mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd pr. barn som bosettes i kommunen. Begrunnelsen er at en ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv å administrere enn dagens ordning.

– Å ikke dekke de faktiske utgiftene for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, vil ramme de svakeste blant disse hardest, sa Gunn Marit Helgesen i oktober.

Hun presenterte samtidig en undersøkelse der «langt over 80 prosent av landets rådmenn går imot en omlegging i retning av det regjeringen foreslår».

Men regjeringen hører ikke på KS i denne saken.

Regjerings tiltak er ikke nok

KS tok opp denne saken i møte med regjeringen i november, og igjen nå i mai, skriver KS i sin pressemelding i formiddag. På det siste møtet dokumenterte KS at en rekke kommuner er påført store utgifter på grunn av dette. Blant de nærmere 50 kommunene som har meldt inn til KS, varierer utgiftene fra 160.000 til over 7 millioner kroner.

Regjeringen har dog styrket tilbudet til enslige mindreårige i revidert budsjett. Det skal brukes 120 millioner kroner ekstra på enslige mindreårige asylsøkere i år. Innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp) og barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil bruke millionene på sju konkrete tiltak for å «bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere» med en gang, heter det i det reviderte nasjonalbudsjettet. Tiltakene innebærer flere psykologer, mindre flytting mellom mottak, midler til å redusere traumerelaterte psykiske plager og tettere psykisk oppfølging.

Men dette holder ikke for KS.

– Vi mener at disse kommunene har hatt grunn til å forvente at regjeringen skulle foreslå en kompensasjon for de reelle kostnadene i revidert nasjonalbudsjett, sier Gunn Marit Helgesen.

– KS vil ta dette opp med Stortinget som nå skal i gang med å behandle budsjettet. Jeg håper at dette er på plass før Stortinget skal gjøre sitt vedtak før sommerferien, sier Helgesen.

Asylsatsing skaper trøbbel

Mange av de kommunene som i 2015 tok utfordringen fra statlige myndigheter, og bygget opp et apparat for mottak av asylsøkere og flyktninger, har angret seg i ettertid. Da antallet asylsøkere til Norge gikk drastisk ned fra 2016, har også aktører som UDI trappet ned sin virksomhet rundt om i landet, og kommunene får ikke det antallet flyktninger de har rigget seg for å ta i mot.

I tillegg kommer ekstra kostnader til språkopplæring, arbeidstrening og enslige mindreårige asylsøkere, som mange kommuner mener de ikke får tilstrekkelig kompensasjon for.

En undersøkelse Dagens Perspektiv gjorde blant norske rådmenn tidligere i år, viser at utfordringene er mange, for kommuner som har satset ressurser på mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger.

Her er noen eksempler på hva norske rådmenn sliter med

Små kommuner med under 5.000 innbyggere:

• Flere er svært usikre på den fremtidige bosettingen av flyktninger.
  «Vi har fått melding om at vi ikke skal bosette noen i 2017. Hva som skjer de neste årene vet vi ikke. Vi har dessuten fått færre enn vi hadde rigget organisasjonen for».
• 43 prosent mener burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet i kommunene.
• Usikkerhet rundt økonomien er bekymrer mange av rådmennene
  «Kommunene må være sikret god nok økonomi. Vi har blant annet utgifter til en familie som kom for over 5 år siden på rundt 4 millioner kroner som vi ikke får refundert».
• 59 prosent av de spurte svarte at mangel på boenheter var den største utfordringen.
• 31 prosent svarte at det ikke var samsvar mellom kapasitet på boenheter og antallet flyktninger.

Mellomstore kommuner – mellom 5.000 og 20.000 innbyggere:

• 64 prosent av rådmennene i de mellomstore kommunene sier at regjeringen burde øke integreringstilskuddet for at prosessen med å bosette og integrere flyktninger skal bli lettere.
• 42 prosent ønsket flere tilskuddsordninger som blant annet skal gå til sosialhjelp for flyktningene.
  «Vi trenger tilskuddsordninger som faktisk dekker kostander til tjenesteyting utover ordinære behov».
• Rådmennene ønsker ordninger som dekker kommunens utgifter hvis antallet ankomster og bosettinger svinger veldig.

Store kommuner – mer enn 20.000 innbyggere:

• 68 prosent sier at den største utfordringen de står overfor når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger er å sikre nok plasser for språk- og arbeidspraksis.
• 78 prosent svarer at de skulle ønske regjeringen kunne øke integreringstilskuddet som kommunene får når en flyktning blir bosatt i kommunen.
• 68 prosent av storkommunene er enige i Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet i kommunene.
• 37 prosent av rådmennene peker på økonomi og lite ressurser som en av de største utfordringen de opplever med bosetting av flyktninger.