Kulturpolitikk

Kulturen taper når økonomien er dårlig, viser forskning. Her: Skuespiller Mariann Hole i hovedrollen i stykket «Lulu - Pandoras eske» som ble satt opp på Nationaltheatret i 2013.

Kulturen blir taper – utsett regionreformen

Det er kulturen som taper når kommuner og fylker får dårligere økonomi, viser forskning. Regionreformen bør utsettes fordi den drukner i koronakrisen, mener BI-professor.

Publisert Sist oppdatert

I går skrev Kulturplot om Creo-leder Hans Ole Rian som mener regionreformen må legges på is inntil det er klart hvordan koronakrisen vil påvirke kulturlivet.

Etter planen skal flyttingen av en rekke kulturoppgaver fra staten og til fylkene iverksettes 1. januar 2021. Men koronakrisen har allerede ført til store tap for både kulturen og kommunesektoren. Kulturaktører frykter nå at kulturen skal tape når fylkes- og kommunebudsjettene blir trangere.

Forskning kan vise til lignende tendenser: I 2014 konkluderte Telemarkforskning med at kultursektoren er det området som påvirkes sterkest av kommunenes frie inntekter. Med andre ord kan kulturen raskt bli taperen om fylker og kommuner får dårligere råd som følge av både koronakrise og regionreform.

Foto Bård Kleppe er forsker for Telemarksforskning. Foto: Telemarksforskning

– Jeg forstår argumentet for å vente med å iverksette regionreformen i krisen vi står oppe i nå. Studier har vist at utgifter til kultur henger relativt tett sammen med kommunenes frie inntekter. Kultur er slik sett en luksusgode som kommunene tar seg råd til i gode tider. Dersom krisen skulle ramme kommunene og fylkene hardt, er det grunn til å tro at det vil gå utover kulturlivet, sier forsker Bård Kleppe som er ansatt i Telemarkforskning.

Kleppe har blant annet forsket på hvordan kulturen er organisert ulikt i de forskjellige fylkene og kommunene i Norge.

Usikkert hvordan fordelingen vil se ut

Regjeringens forslag til fordeling av ansvar og økonomi mellom stat og kommune er ventet 12. mai. Bevilgningen til kulturen for 2021 kommer med forslaget til statsbudsjettet. Et tydelig krav fra flere kulturaktører har vært at staten må kompensere med mer midler når de velger å gi fylkene mer ansvar.

– Vi vet jo ikke akkurat hvordan midlene fordeles når regionreformen iverksettes, eller hvor mye av midlene som øremerkes, poengterer Kleppe og legger til:

– Sånn sett er det jo et spørsmål om hvor stor andel som er frie midler fylkeskommunene og kommunene kan styre selv i de første årene.

BI-professor: Viktige beslutninger bør utsettes

BI-professor Anne-Britt Gran stiller seg bak utspillet om at beslutningene rundt regionreformen bør skyves på så lenge koronakrisen herjer.

Foto BI-professor Anne-Britt Gran. Foto: BI

– Dette er historisk sett den største krisen norsk kulturliv har opplevd, og vi vet ikke hvordan situasjonen ser ut om ett år. Det vet vi heller ikke om norsk økonomi generelt. Alle andre saker drukner i denne krisen, så slike viktige beslutninger bør utsettes, sier hun til Kulturplot.

Gran har forsket på kulturpolitikk- og forståelse i en årrekke og er for tiden leder forskningssenteret BI Centre for Creative Industries.

Etterlyser likestillingsministeren

– Rian kritiserer også kultur- og likestillingsminister Abid Raja for å være passiv i sin håndtering av koronakrisen. Hva tenker du om det?

– Koronakrisen er altfor stor for en helt fersk kulturminister som ikke kjenner sektoren. Det var på alle måter en dårlig timing for et statsrådsskifte, men det kan ikke Raja lastes for, sier Gran som legger til:

– Og hvor er likestillingsministeren nå? Koronakrisen er verken kjønnsnøytral eller klassenøytral og rammer ulike grupper i samfunnet ulikt, som for eksempel innvandrergrupper. Det er så mye å ta tak i nå. 17. mai 2020 er bare en parantes i det store bildet.

Powered by Labrador CMS