Kulturministerens store dag: Dette forventer Kultur-Norge

Den nye stortingsmeldingen skal stake ut retningen for norsk kulturpolitikk de neste årene. Naturlig nok er det mange motstridende interesser som håper å bli nevnt i det viktige styringsdokumentet på i underkant av hundre sider.

Kulturministeren er spent foran fremleggingen av meldingen klokken 12.

– Det føles både som eksamen og bursdag samtidig. Det er den viktigste meldingen jeg kommer til å levere, og den vil legge grunnlaget for senere meldinger, så jeg er spent på mottakelsen, sier Grande til NTB.

Hun har vært klar på at meldingen først og fremst blir overordnet og prinsipiell, men Grande bekrefter at det også vil komme konkrete tiltak, blant annet i form av forslag til lovendringer, uten at hun vil gå inn på hvilke lovendringer det er snakk om. Hun sier at meldingen også vil handle mye om digitalisering.

– Vi har en ny målsetting for kulturen som vi vil legge fram i meldingen, sier Grande.

NTB har snakket med noen av aktørene på det norske kunstfeltet om hvilke ønsker de har til kulturministeren.

Kunstmuseet KODE i Bergen: – Norsk kulturliv må ut av Oslo-tåken

– Jeg forventer at meldingen sier noe om det enorme klasseskillet i kulturpolitikken, hvor det er Oslo mot resten av landet. Det er enorm forskjell på hva hovedstaden og resten av landet får. Jeg forventer ikke konkrete løsninger i denne meldingen, men en overordnet og tydelig retning. Norsk kulturliv må komme ut av Oslo-tåken, sier direktør Petter Snare ved KODE.

Han påpeker at Kode i Bergen får 5 prosent av midlene som Nasjonalmuseet får, selv om det er landets nest største museum.

– I tillegg er det viktig at kunsten skal være fri og ikke instrumentell. Det må være slik at staten ikke legger føringer på hvordan pengene brukes. Det er kulturlivet mer enn bra nok i stand til å finne ut av selv.

Forleggerforeningen: – Intet ønske om revolusjon

– Jeg er først og fremst spent, fordi jeg synes det kulturministeren har sagt om meldingen så langt, er veldig lovende. Særlig spennende er det at hun snakker om hva kultur betyr for ytringsfriheten og dannelsen i samfunnet, sier administrerende direktør Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen.

Han håper at meldingen skal understreke viktigheten av å videreføre virkemidlene som allerede brukes for å fremme kulturen.

– Innen vårt eget felt har særlig innkjøpsordningen, momsfritak og fastprissystemet vært sentrale elementer. Vi trenger hele tiden å forbedre og videreutvikle de ordningene vi har. Men jeg har intet ønske om noen revolusjon.

Musikernes fellesorganisasjon: – Forventer praktisk politikk

– Jeg har forventninger om kulturmeldingen sier noe substansielt. Det må være noe materielt innhold der. Jeg er enig i at det er viktig å løfte blikket å ha et ideologisk og politisk overblikk om kulturens plass i det norske samfunn, men det må jo gjenspeiles i praktisk politikk og tydelige prioriteringer. Da tenker jeg både på endringer i lovverk og tydelige satsinger, gjerne utredninger som er viktige i kulturlivet, sier leder Hans Ole Rian i Musikernes fellesorganisasjon.

Han forventer også at det sies noe om hvor det skal satses penger i tiden framover.

– Jeg ønsker en økning og styrking av kunstnerstipendene. Ytringskultur er viktig, men det må samtidig satses på dem som faktisk skaper og utøver kunsten.

Norsk teater- og orkesterforening: – Vil ha lovendring

– Jeg forventer at kulturmeldingen slår fast at kulturpolitikken skal forankres i infrastrukturkravet i grunnlovens paragraf 100, slik at institusjonene i kulturlivet blir en fortsatt del av den lovpålagte infrastrukturen som det er statens oppgave å ivareta. Institusjoner som universiteter, pressen og kunstinstitusjoner bør forankres på den måten, sier direktør Morten Gjelten i Norsk teater- og orkesterforening.

– Noen spesielle ønsker?

– Kulturministeren har vært tydelig på forhånd om at det blir få detaljer i meldingen, og at den blir mer prinsipiell og overordnet. Det er greit nok, så lenge den understreker statens ansvar og fastslår at virkemidlene skal være sterke og gode.