Kunnskapsministeren enig med LO-leder

LO-leder Gerd Kristiansen sier til Klassekampen at hun er lei lav status for yrkesfagene og mener en ny type statlige «faghøyskoler» kan være løsningen.

– For å gjøre fagskole til et attraktivt utdanningsvalg, jobber vi nå med en stortingsmelding om fagskoler. Når det gjelder forslaget om statlige fagskoler så er det både positive og negative sider med det, og dette er noe vi vil komme tilbake til i stortingsmeldingen, sier Isaksen.

SSB sine tall viser at Norge vil mangle rundt 100.000 fagarbeidere i 2030 med dagens utdanningstakt. Kompetansedirektør i NHO Are Turmo sier at utsiktene for å få dekket dette behovet er mørke.

– Dette er en stor utfordring og et alvorlig problem. Vi kommer til å se store tap innen verdiskaping og fremtidige skatteinntekter, sier Turmo.

Behovet for fagarbeidere er størst innen bygg og anlegg, elektrofag og teknikk og industriell produksjon innenfor industrifagene.

Ser til Tyskland

Fagskolene er i dag underlagt fylkeskommunene. LO-lederen vil gi staten ansvaret for både fagskoleloven og finansieringen. Kristiansen ønsker seg et lignende system som de har i Tyskland med statlig "faghøyskole". Der har yrkesfag en mye høyere status med egne praktiske utdanningsløp helt opp til doktorgrad.

Turmo er enig i at Tyskalnd sin måte å legge opp til utdanningsløp innenfor yrkesutdanning er interessant.

– Tyskland er gode på fagutdanning og vi ser på det tyske systemet som veldig interessant. Flere elever må søke yrkesutdanning og fullføre løpet. Frafallet innenfor yrkesutdanning er for høyt og dette må vi gjøre noe med, sier Turmo.

NHO er inne i en prosess for å få på plass flere tiltak for å styrke yrkesutdanningen. Ett av disse er lærlingsklausuler i offentlige anskaffelser. Det går ut på at det blir stilt krav om at bedrifter må ha lærlinger for å ta på seg offentlige oppdrag. Turmo lover at det er ikke lenge igjen før forskriftet til lov om offentlige anskaffelser trer i kraft.

– Problemet som vi har sett er at bedrifter må si i fra seg oppdrag fordi de ikke får tak i kompetent arbeidskraft, sier Turmo.

Ett annet tiltak for å styrke yrkesutdanningen er samfunnskontrakten. Det er en avtale mellom myndighetene og hovedorganisasjonene i arbeidslivet med intensjon om felles innsats for å skaffe flere læreplasser til ungdom og voksne.

– Flere læreplasser er avgjørende for rekrutteringen til lærefagene. Det å bedre rammevilkårene til lærebedriftene er viktig. Vi er også opptatt av at offentlig sektor blir bedre til å ta inn lærlinger i tekniske fag, sier Turmo.

NHO jobber også med å styrke de praktiske ferdighetene i grunnskolen for at elevene tidlig skal kunne tilegne seg kunnskap om håndverk.

– Dette er viktig for rekrutteringen til yrkesfagene, men praktiske ferdigheter har også en allmenndannende betydning, sier Turmo.

Yrkesfag 2020 er et prosjekt der NHO sentralt samarbeider med flere av de store landsforeningene for å løfte fag- og yrkesopplæringen, blant annet Norsk Industri, Byggenæringens landsforening (BNL) og Nelfo. Målet er å videreutvikle politikk og tiltak rettet mot politikerne og myndighetene.

– Ludvigsens utvalget har sett ned kompetansekrav for fremtidens skole. Her har de også vektlagt praktiske ferdighetersier, sier Turmo.

Styrer de flinkeste elevene bort

Kunnskapsministeren mener Norge har et godt utgangspunkt fordi omlag halvparten av alle som starter på videregående skole velger yrkesfag.

– Men for mange faller fra og for mange sliter med å få seg en læreplass. Derfor har vi konsentrert våre tiltak om disse to hovedutfordringene. Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet fem ganger sammen med støttepartiene V og KrF, og vi har innført en lærlingeklausul som gjør at det offentlige skal kreve at det skal være lærlinger ved alle større offentlige bygg- og anleggsprosjekt, sier Isaksen.

I forrige uke skrev Klassekampen at elever med gode karakterer får beskjed om at de er for smarte for yrkesfag og bør velge studiespesialiserende av rådgivere, mens elevene med lave snitt sendes til yrkesfag.

– Over tid har ikke yrkesfagene fått den respekten som de fortjener. Det til tross for at arbeidsledigheten blant dem som går ut med fagbrev er svært lav og lønnen ofte god. Vi må bli flinkere til å vise frem alt som er bra –både bransjene selv og oss politikere må bli flinkere til å vise frem alt det positive med yrkesfagene, sier Isaksen.

Dårlige holdninger blant rådgivere

– Det at noen rådgivere fraråder de flinkeste elevene fra å gå yrkesvegen og heller ta universitetsutdanning, er svært synd, seier Turmo.

Behovet for fagkompetanse i bedrifter er stor og fagbrev er den mest etterspurte kompetansen.

– Det er synd at elever blir møtt med slike holdninger fra rådgivere. Vi mener at karriereveiledningen burde styrkes og bli mer profesjonell, altså, få inn flere fra yrkeslivet og ikke bare fra skolelivet, sier Turmo.

Han mener at det er viktig å opplyse om at yrkesfag er et smart valg og at det også er gode muligheter for videreutdanning innen yrkesfagene. Her spiller fagskolene en viktig rolle. En annen mulighet er Y-veien innen ingeniørutdanning for de som ønsker det, som innebærer at man gå videre på høyre utdanning med fagbrev.

– Det å bidra til at unge velger riktig, er en av de viktigste jobbene man kan ha i skolen. Det er mange flinke rådgivere i skolene, men alle er tjent med at det blir enda flere av disse. Derfor har det blitt etablert et masterstudium i rådgivingsvitenskap. Vi opprettet også et Karriereveiledningsutvalg og deres rapport om hvordan blant annet rådgivningstjenesten kan bli bedre fikk vi før sommeren. Nå jobber vi med hvordan rådene til utvalget skal følges opp, sier Isaksen.

NHO har tidligere hatt et prosjekt med skuespiller Jenny Skavlan for å skape bedre holdninger rundt yrkesfag.

– Der lagde vi flere filmer der Skavlan prøvde seg innen ulike yrkesfag som kan brukes innen karriereveiledning, sier Turmo.