Kunstig intelligens på glass

Thomas Smedsrud er lege og har bakgrunn fra konsulentbransjen. Nå er han prosjektleder for BigMed.

Når byråkrater og politikere skal peke på gode eksempler på hvordan kunstig intelligens (AI) vil forandre og forbedre helsetjenesten, dukker ofte DoMore!-prosjektet opp. Senest i april ble eksempelet igjen nevnt av digitaliseringsministeren i en kronikk i Aftenposten.

Prosjektet er godt. Digital patologi er et utmerket eksempel på et felt der AI raskt kan lære å gjøre mange av de analysene patologene gjør i dag. Videre gir det muligheter for å se mønstre som mennesker ikke oppdager, men som kan ha betydning for diagnose, prognose og behandling.

So far, so good. Men det som ikke adresseres når dette eksempelet tas opp, er at patologisnittene på Oslo Universitetssykehus der dette prosjektet pågår, rutinemessig ikke blir digitalisert. De er fanget fysisk mellom to glassplater og ligger i en boks der noen må plukke dem fram og legge dem under mikroskopet for å se på dem. Det er ikke det at teknologien ikke eksisterer, for både scannere, lagring og visning av digital patologi finnes som hyllevare. Men det er altså ikke investert i dette på vårt største universitetssykehus.

Jeg trekker fram dette fordi det peker på flere viktige utfordringer ved digitaliseringen av helse.

Det første er at vi ikke har gjort grunnarbeidet som skal til for å utnytte de nye avanserte analysemetodene som AI gir oss. Vi har ikke sørget for en infrastruktur som samler data fra fagsystemer. Ikke laget gode systemer for å forvalte disse, og ikke pekt på ansvarlige for helsedata som sådan. Og vi har heller ikke vært interesserte nok i å bruke de dataene som finnes for å drive forskning og kvalitetssikre behandlingen for pasientene. Det betyr at hvis vi virkelig ønsker å delta i det globale AI-racet, så er det mye som må tas igjen.

Så da skulle vi håpe at det var full fart da?

Direktoratet for eHelse kunne 1. mars i år vise fram oppdaterte tall for investeringene i IKT i spesialisthelsetjenesten. Tallene viste overraskende at etter en topp i 2014, har investeringene falt hvert år.

Dette er en alvorlig utvikling, og det er nok en sammensatt forklaring på hvorfor det er sånn. Uansett forklaring, burde det ringe alarmklokker hos digitaliseringsministeren, helseministeren, RHF-ledelsen og andre som til slutt sitter med ansvaret for at patologi fortsatt er på glass og at vi ikke gjør noe med det.

Løsningen er egentlig enkel. Det må investeres mer, og vi må også regne med at driftskostnadene fortsetter å øke. IT bør og vil bli en viktigere og viktigere del av hele helsetjenesten, og dette kommer til å synes også i regnskapene. Verdien det gir synes ofte i andre regnskap, eller kanskje “bare” i bedre helse og bedre pasientopplevelser.

For hvert år som går kommer ny teknologi som krever flere investeringer, og det blir ikke lettere å ta igjen gapet til de som er flinkest på området. Vi kan godt snakke høyt og mye om AI og fremtiden, men uten investeringer i grunnleggende IT, blir det med praten og kronikkene.