La seddelpressa gå?

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høyskolen i Innlandet, Lillehammer. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: «Can We Avoid Another Financial Crises» fra 2017, heter en studie til den kjente australske økonomen Steve Keen. Studien er designet som kritikk av herskende økonomiske teorier, for å bringe fram feilforståelse og overtro.

I studien spør Steve Keen hvorfor gjeld har brakt land som USA, Storbritannia, Frankrike og landene i Sør Europa til å bli det han kaller «zombie economies», økonomier basert på statsgjeld? Han viser hvordan det går når gjeld ignoreres, og viser videre til nyliberal økonomisk teori hvor nettopp gjeld undervurderes og er en blind flekk i teorien.

Beskjeden fra nyliberalistene er «ikke bry deg om gjeld» når den har investeringer som formål. Innen EU er det særlig Sør Europa som ikke klarer å komme over finanskrisen fordi markedsøkonomer i IMF, EUs Sentralbank og EU-kommisjonen som styrer deres økonomi langt på vei benekter at gjeld betyr noe annet enn at den må betales tilbake på kortere eller lengre sikt.

Hellas har over lang tid vært på sammenbruddets rand som følge av dette. Her er Keen interessant ved å bryte med det gamle og berømmelige keynesianske prinsippet om betydningen av nettopp stabiliserende statlige økonomiske intervensjoner, lånegarantier og underskuddfinansiering i krisetider – gjerne ved opptak av statslån for å få hjulene i gang igjen.

Keen kritiserer Keynes som synes å ha glemt at lån i seg selv ikke er realøkonomisk verdiskaping, men i utgangspunktet kun et kortsiktig balanserende numerisk budsjettall. Han ser også på bølgen av nyliberalisme og foreslår at denne bølgen av nyliberal politikk blir kalt «deform» i stedet for «reform» .

Vi er internasjonalt ennå inne i en økonomisk resesjon, og markedsøkonomiske modeller er ute av stand til forutse eller forklare økonomisk depresjon. Det snakkes om naturlige svingninger i kapitalismen som en naturlov. Det finnes ikke noe naturlov for dette? sier Keen. Det kommer av at depresjoner i sin hovedkarakter er finansielle. Markedsøkonomiske sykluser er i seg selv finansielle sykluser, det vil si sykluser hvor lån bygges opp og så senere ender opp i en økonomisk kollaps av tynget gjeld.

Hitler måtte igangsette en verdenskrig for å bekjempe tysk gjeldskrise. Overbelastning av gjeld til en politisk maktgruppering, for eksempel nasjonalstaten, kan medføre krig, at verdier røves for å kompensere for gjeld. Amerikanske økonomer frykter president Trumps ekspansive pengepolitikk og USAs gigantiske utenlands gjeld i så måte.

Nå foreligger det en økonomisk teori med røtter i USA som forespeiler vekst basert på en aktiv monetærøkonomi hvor gjeld kompenseres ved å la seddelpressa gå: Modern Monetary Theory (MMT) eller Modern Money Theory. Dette er en makroøkonomisk teori, som i likhet med keynesianismen, argumenterer for en aktiv stat med oppgave å intervenere og balansere en ustabil markedsliberal kapitalistisk økonomi med en ny pengepolitikk. Den beskriver og analyserer moderne økonomi hvor trykking av nasjonal valuta er knyttet til et monopol gitt den sentrale statsmakten – med en uavhengig sentralbank som den ansvarlige.

MMTs nærer en forbindelse til keynesiansk økonomisk teori i betydningen at den gir staten en stabiliseringsrolle. Ifølge den kan staten forsørge både rike og fattige bare vi tenker nytt om penger og under visse betingelser lar seddelpressa gå.

MMTs grunnleggende utgangspunkt er at de sentrale myndighetene i en suveren stat har monopol på å trykke opp penger i enhver form. Slik sett kan myndigheter ikke bli insolvente eller gå konkurs. Det er ikke mulig, for de kan alltid betale uten å oppta gjeld, sier teorien.

Tankegangen om at det ikke er mulig både å skaffe mat til sultne barn og samtidig bygge en viktig bro, at universelle helse- og sosiale helsetjenester for alle er for kostbare for staten når arbeidsledigheten øker, er en foreldet tankegang.

Dette er påviselig falsk lære, sier kritikerne. Nei, sier MMTs talspersoner, staten kan bruke rente- valuta- og skattepolitikken til å hindre og regulere potensialet for inflasjon. Inflasjon betyr for mye penger i sirkulasjon, og MMT aksepterer faren for det som konsekvens av liberal opptrykk av penger. En streng statlig monetær politikk med bruk av nevnte virkemidler vil kontrollere inflasjonstilbørligheten, er MMTs argument.

Det er på det pengepolitiske området MMTs talspersoner møter særlig motstand. «Ukontrollert» opptrykk av penger, hvor fristende det enn høres ut, støter mot inflasjonens og pengers vesen. Penger må forankres i verdier, i verdiskaping, ellers er de verdiløse. Økonomen Warren Mosler snakker derfor om MMT som «Innocent Frauds» – de uskyldiges svindel.

MMT representerer likevel en motvekt mot den langvarige nyliberale doktrinen om mindre stat, offentlig innsparing og budsjettmessig ansvarlighet, budsjettbalanse og økt privatisering. MMT bekjemper slik nyliberal økonomisk politikk, men i Trumps USA kan MMT bli skjebnesvanger fordi en allerede lav verdiskapingsgrad kan synke ytterligere slik at kritikerne av teorien får rett.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---