Land til land-rapportering: Åpner for mer norsk åpenhet

En lang rekke frivillige organisasjoner er frustrerte over OECD-landenes saktegående arbeid med et mer rettferdig globalt skattesystem.

Under et toppmøte i FNs organisasjon for utvikling, UNCTAD, i Nairobi nylig, kom denne frustrasjonen fram under konferansens siste dag.

Da representanten for sivilsamfunns-organisasjonene holdt sitt avsluttingsinnlegg, fikk verdens ledere sitt pass påskrevet.

Aldo Caliari, leder for økonomi og handelsavdelingen i den Washington-baserte organisasjonen Centre of Concern, holdt på vegne av 400 internasjonale organisasjoner et innlegg under UNCTAD-konferansens siste dag. Og han la ikke fingrene i mellom da han beskrev sin og resten av sivil samfunnets skuffelse når det gjelder arbeidet med et mer åpent og rettferdig internasjonalt skatteregime.
– Denne UNCTAD-konferansen går av stabelen bare noen måneder etter at de ambisiøse forpliktelsene alle verdens land tok på seg i form av de nye bærekraftsmålene i Agenda 2030 under FN-konferansen i Addis Abeba. I et svakt øyeblikk trodde vi alle at verden var på vei i en mer rettferdig retning. Men i år, og på denne konferansen, virker det som om dette øyeblikket var nettopp det, et øyeblikk, som raskt er svunnet hen, sa Caliari.

Han ramset opp enkelte punkter der UNCTAD og FN etter hans mening gjør en god jobb, før han trakk fram sitt hovedankepunkt – det som handler om skatt:
– I dag ønsker vi å formidle vår sorg over tapte muligheter. Vi kunne gitt UNCTAD og FN flere verktøy for lettere å gjennomføre Agenda 2030. Men når det kommer til beskatning, opplever vi dessverre nok et eksempel på hvor målrettet rike land er å hindre deltakelse og innflytelse fra utviklingsland, ikke bare i beslutningsprosesser i skattesaker, men også fra muligheten for å få uavhengige råd om hvordan man kan stoppe de enorme tapene av penger de lider under på grunn av ulovlige kapitalstrømmer, herunder skatteunndragelse og skatteplanlegging.

Rike land bestemmer alt

Det er OECDs nye sett med tiltak for å hindre skatteunndragelser og kapitalflukt fra enkeltland til store internasjonale selskaper – den såkalte BEPS-pakken – Caliari sikter til her.

Før konferansen i Nairobi, forelå det flere forslag som kunne gitt FN og dermed også u-landene – en fastere hånd på rattet i utviklingen av nye, internasjonale skatteregler. Slik gikk det ikke: Først fjernet UNCTAD-konferansen et avsnitt om u-landenes rett til å delta på lik linje med OECD-landene i internasjonale skattefora – altså i BEPS.

Så ble et forslag om å opprette et mellomstatlig ekspertorgan i FN-regi på skatt tatt ut av teksten. Og til slutt ble et forslag om å utvide UNCTADs mandat til å omfatte mer arbeid med skattespørsmål slettet.

– Vi setter pris på arbeidet som UNCTAD tidligere har gjort på skatt, fortsatte Caliari. Men fortsatt «business as usual» er ikke tilstrekkelig for å sikre at utviklingsland har de verktøyene de trenger for å overvinne den enorme utfordringen skatteunndragelser og ulovlige kapitalstrømmer utgjør, sa Aldo Caliari til konferansedeltakerne som representerte mer enn 149 land.

Minimumsstandarder

Centre of Concern og Aldo Caliaris frustrasjon – som han i hovedsak deler med brorparten av verdens uavhengige organisasjoner innen bistand og sivilt samfunn – bunner i hvordan verdens ledere har fulgt opp de gode hensiktene de tilkjennega da de i 2015 vedtok målsettingen Agenda 2030 – et knippe målsettinger for en bærekraftig utvikling i verden, som en videreføring av FNs berømte tusenårsmål.

Sentralt i Agenda 2030 står målsettingen om bærekraftig økonomisk vekst og fjerning av ulikheter mellom og innen land. Et sentral tiltak på veien mot slike mål er å hindre kapitalflukt fra fattige land.

Og en kort stund virket det som om u-landene skulle bli bønnhørt.

Men den gang ei, mener organisasjonslivet. Det er OECD og G20-landene som suverent har lagt premissene for arbeidet med et mer gjennomsiktig og rettferdig internasjonalt skattesystem. Et system OECD presenterte gjennom 15 ulike tiltak i fjor sommer (BEPS), og som en rekke land – blant annet Norge – stiller seg bak.

Men ifølge organisasjonene er de fine ordene om rettferdighet og åpenhet rundt skatt og utenlandske selskapers virksomhet blitt svært utvannet i den endelige BEPS-pakken OECD har presentert. BEPS inneholder et sett med minimumsstandarder. Dog har nasjonale regjeringer mulighet til å innføre strammere regler, men det er det få som kommer til å gjøre, mener organisasjonene.

– BEPS og arbeidet OECD gjør er et skritt i riktig retning, men det vil ikke løse det største problemet, nemlig hemmelighold av informasjon. Norge kan gå lenger enn BEPS’ minstestandarder, men dessverre ser vi en uvilje blant våre politikere til å innføre tiltak som virker, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna Norge, Catharina Bu.

Hun mener det er uholdbart at det er OECD som «eier» arbeidet med den nye skattepakken. OECD har 44 medlemsland, som til sammen står for 90 prosent av verdenshandelen. Det er ikke lett for mindre og fattigere land å opponere mot en slik gruppering.

– OECD er et forum for rike land, og det er OECD som har drevet fram dette arbeidet og som har bestemt hvilke tiltak som skal inn i pakken. Sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden mener det hadde vært mye mer rettferdig om FN hadde hatt regien, der alle land kunne hatt en stemme, sier Bu.

Redd Barna mener, som de 400 organisasjonene Caliari representerer, at et mellomstatlig organ under FN hadde gitt mye større legitimitet til et nytt internasjonalt skatteregime. Slik det er nå, bestemmer OECD-landene innholdet, og inviterer fattige land til å kjøpe en ferdig tygget pakke, uten mulighet til å påvirke innholdet.

– Medisinen OECD foreskriver er ikke god nok. Det dreier seg om minstestandarder og om lukkethet. Når det gjelder såkalt land til land-rapportering, som det har vært mest snakk om her hjemme, mener OECD at den informasjonen som skal utveksles kun skal gå mellom ulike lands skattemyndigheter, og ikke være offentlig. Da er vi ikke kommet særlig mye lenger, mener Catharina Bu.

Stort skatteprosjekt

Her hjemme har vi hørt mye om at regjeringen støtter arbeidet OECD gjør for å skape et mer rettferdig internasjonalt skatteregime.Dagens Perspektiv har tidligere omtalt hvor enorme verdier som går tapt, særlig i U-land, ved at multinasjonale selskaper på både lovlig og ulovlig vis unndrar seg beskatning i de landene de opererer i.

Det var i oktober i fjor at OECD lanserte sin såkalte BEPS-pakke – 15 tiltak som til sammen skal gjøre det globale skattesystemet mer gjennomsiktig og derigjennom mer rettferdig. De 15 punktene i BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) inneholder blant annet et punkt om såkalt land-til-land-rapportering, samt tiltak som skal hindre utstrakt bruk av internfakturering og andre tiltak som er ment å redusere mulighetene for store internasjonale selskaper til å unngå beskatning.

Ifølge de internasjonale revisjonsselskapene er BEPS det største internasjonale skatteprosjektet som er blitt gjennomført. For Norges del vil noen endringer innføres umiddelbart som en del av skattelovgivningen, mens andre krever endring i nasjonal lovgivning. Deloitte skiver blant annet om BEPS på sine hjemmesider: «For store virksomheter vil endringene få konkrete konsekvenser i form av økt kontroll, økt dokumentasjonsbyrde og risiko for økt skatt, herunder risiko for dobbeltbeskatning. Store virksomheter bør umiddelbart kartlegge hvilken betydning BEPS-tiltakene kan få for deres strukturer og rutiner».

– Vi oppfatter at disse reglene gjør internasjonal skatteplanlegging vesentlig vanskeligere, sier partner og advokat Deloitte advokatfirma Rolf Saastad. Han mener de nye reglene vil stanse mye av den planleggingen som har foregått.

I Stortinget

Regjeringen har fremmet et forslag til Stortinget om å innføre såkalt land til land-rapportering som en del av implementeringen av BEPS-pakken. Saken ligger nå og venter på behandling i Stortingets finanskomite. Komiteen skal ta saken opp rett over sommeren.

I en høring Finanskomiteen arrangerte i saken anledning før sommeren, kom det fram at det er – for å si det forsiktig – delte meninger om hvordan regjeringen ønsker å innrette de nye reglene for land til land rapportering.

Regjeringen foreslår en regel om «særskilt taushetsplikt» om land-for-land-rapportering. Regelen skal ifølge forslaget gjelde i tillegg til den ordinære taushetsplikten som følger av ligningsloven. Dette innebærer at land-for-land-rapporter bare kan gis til andre lands myndigheter, og at utlevering til andre aktører kun skal skje når det foreligger folkerettslig avtale om dette, heter det.

En rekke organisasjoner – samt deler av opposisjonen – mener at opplysningene i en slik rapport må være åpne og offentlig tilgjengelige. Hvis ikke blir jo selve hensikten med rapporteringen borte, hevdes det.

Finans Norge, NHO og Storbedriftenes skatteforum mener på sin side at land-for-land-rapporten inneholder mye sensitiv dokumentasjon og at det derfor er viktig at opplysningene som gis ikke blir publisert.

NHO sa i høringen før sommeren at en spredning av opplysningene vil kunne ha alvorlige konkurransemessige effekter for de foretak som rammes.

Kompromiss i sikte

Men det kan gå mot et kompromiss i Stortinget. Både LO og Tax Justice Network Norge og Transparency International Norge foreslår en todeling av informasjonen i land-for-land-rapporten, der en del med overordnede opplysninger gjøres offentlig og en annen del med mer detaljerte og forretningskritiske opplysninger er taushetsbelagt. Dette forslaget har fått politikernes øre. Saksordfører Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet er i utgangspunktet positiv til en todeling informasjonen i en offentlig og en hemmelig del.

– Jeg synes forslaget fra Tax Justice Network og Transparency International er godt. – Det er faktisk på linje med hva EU-kommisjonen også har foreslått, sier Wichholm til Dagens Perspektv.

Finanskomiteen skal behandle saken i oktober, og Wickholm har tro på å få gjennomslag for todelings-forslaget. Han forteller at både SV, Venstre, KrF og Senterpartiet som oftest er positive til mest mulig åpenhet i saker som dette. Og selv om regjeringen i utgangspunktet ønsker å holde land til land-rapporteringen hemmelig, har Wickholm merket seg at den ikke har sagt noe definitivt om todeling av informasjonen.

– Spørsmålet er om vi i Norge våger å gå foran i denne saken, og ikke bare legge oss på minimumsstandarden slik de fleste andre land har sagt at de vil.

– Jeg mener vi bør gå foran. Særlig når EU vurderer å gjøre det samme, sier Truls Wickholm.

80 land vil ha BEPS

I månedsskiftet juni/julivar representanter for mer enn 80 land samlet i Kyoto, Japan, for å enes om det videre arbeidet med BEPS-pakken.

Det var ifølge OECD første gang så mange land var samlet for å diskutere felles skatteregler.

– I dag lanserer vi en ny æra i internasjonal skatt, sa «skattesjefen» i OECD, Pascal Saint-Amans, da møtet var satt.

– De mer enn 80 nasjonene som deltar her vil ha en direkte innflytelse i utformingen av de nye internasjonale skattereglene for å sikre like konkurransevilkår, sa Saint-Amans.

36 har allerede formelt sluttet seg rammen BEPS skissere, og har forpliktet seg til å gjennomføre BEPS-pakken. Rundt 50 andre land har signalisert at de ønsker å implementere BEPS.