Leder til låns

Vi møter Gina Gylver i Natur og Ungdoms lokaler midt i Oslo sentrum i en hektisk hverdag. Det er mye å sette seg inn i etter at hun overtok som leder 8. januar i år. I Natur og Ungdom er det vanlig at en leder sitter i to år før de gir stafettpinnen videre, noe Gylver mener er bra.

Dette er en lederjobb man bare har til låns og der erfaringsutveksling og opparbeidet kunnskap står sentralt og blir overført fra leder til leder. Hun understreker samtidig at det er en god tradisjon for å gi stafettpinnen videre etter at vervet er over, og hun opplever at det bidrar til å gjøre Natur og Ungdom til en mangfoldig organisasjon med stor bredde.

I Natur og Ungdom er øvre aldersgrense for medlemskap uansett 25 år, mens Gylver selv er 20 år gammel.

–Nå lever jeg for Natur og Ungdom, og gir hundre prosent som leder av organisasjonen, så jeg tror det er bra at reglen er at man vanligvis bare sitter i to år, sier hun. –Jeg har vokst opp i Natur og Ungdom og er villig til å gi alt, men dette er en jobb som tar veldig mye, fortsetter hun.

Begynte som 13-åring

Gylver har vært aktiv i Natur og Ungdom siden hun ble lokallagsleder i Oslo som 13-åring, og sier det første halvåret i rollen var «helt forferdelig.» I denne perioden forteller Gylver at hun lente seg på moren, presten Sunniva Gylver for råd og støtte når ting ble vanskelige, etter hvert også fylkesstyret og nestlederne. Dette er noe hun har fortsatt med også i rollen som leder for hele Natur og Ungdom. Hun trekker også frem god skolering fra Natur og Ungdom i alt fra kommunikasjon, til hvordan man deltar i en aksjon, og spisset kunnskap innen ulike områder som klima, miljø, oljeutvinning og avfallsdeponi for å nevne noe.

– Det største problemet da jeg ble lokallagsleder som 13-åring var at jeg selv ikke følte at jeg hadde det som trengtes for å fylle rollen, men tvilen var mest min egen. Dette var min første ledererfaring og endte opp med en bli en skolering i demokrati og medvirkning, forteller hun.

Den norske skolen er hun mer kritisk til. Gylver mener hun har lært mye mer, spesielt om klima og miljø, som medlem og tillitsvalgt i Natur og Ungdom enn på både ungdomsskolen og på videregående skole.

Derfor syns hun at hun har fått så mye igjen for å ha vært gjennom skoleringen i Natur og Ungdom, ikke minst muligheten til å debattere og lære på tvers av ulike fagfelt.

I Natur og Ungdom har Gylver bekledd det ene ledervervet etter det andre, noe som gir henne et godt erfaringsgrunnlag i det vervet hun nå har som leder for hele organisasjonen.

Hun har fortsatt god støtte av moren når hun selv trenger støtte og råd, og nevner også gode og lojale barndomsvenner som folk hun lener seg på. Gylver legger ikke skjul på at hun har tatt på seg en krevende oppgave. Samtidig har det skjedd mange andre forandringer i livet i det siste. Denne uken flyttet hun inn i kollektiv med tre andre, hun har nettopp tatt kjørekortet og i juni mistet hun faren sin.

– Det har vært utrolig trist og er noe jeg må jobbe med å balansere midt i alt det andre. Men jeg syns det noen ganger er godt å konsentrere meg om større oppgaver enn meg og mitt, sier hun.

For som leder forventes det at hun er til stede overalt. Jobben innebærer blant annet å bruke mye tid på arrangementer, debatter og presse, medlemsmøter og verving for å nevne noe. Natur og Ungdom er også kjent for sine lenkeaksjoner på steder der det gjøres naturinngrep og har også vært med på et klimasøksmål sammen med Greenpeace der de stevnet den norske stat for å fortsette med oljeboring i Barentshavet. Det ble nylig kjent at den europeiske menneskerettighetsdomstolen nå har saken til vurdering.

Tredelt lederrolle

På toppen av alt dette engasjementet skal Gina Gylver være leder, både for de ansatte på hovedkontoret og for selve medlemsorganisasjonen. Sammen med en fulltidsansatt daglig leder har Gylver personalansvar for over 30 ansatte og leder et sentralstyre med 14 representanter. I tillegg skal hun være frontfigur for de rundt 9000 medlemmene i Natur og Ungdom.

Rundt seg har hun ellers to operative nestledere. Gylver har selv blitt frikjøpt som leder slik at hun ikke er avhengig av å ta seg en deltidsjobb, og kan konsentrere seg fullt om ledervervet. Det samme gjelder hennes to nestledere, men hun understreker at de øvrige vervene i ungdomsorganisasjonen er ulønnet og baserer seg på frivillighet. På mange måter er lederrollen tredelt siden hun både skal følge opp de ansatte, være leder for sentralstyret og frontfigur for de mange frivillige og medlemmene i organisasjonen.

I rollen som leder for de ansatte på hovedkontoret har hun ansvar for å medvirke i og delta i driften av kontoret og følge opp de ansatte sammen med daglig leder. Selv om daglig leder har ansvaret for lønnsforhandlinger og drift, er hun selv involvert i alle større saker. En annen del av ledervervet som hun også bruker mye tid på er å avholde medarbeidersamtaler med de frivillige for å høre hvor mye tid de har til å bruke i vervet sitt.

– De som tar seg på disse ubetalte vervene gjør det ofte ved siden av studier og andre betalte jobber. Da vil vi gjerne hjelpe dem til å håndtere vervet på en god måte, sier hun.

Selv fikk hun ledervervet etter en lang og grundig prosess, der valgkomiteen innstilte aktuelle kandidater som satt i sentralstyret eller landsstyret. Etter å ha meldt sin interesse var Gylver gjennom flere lederintervjuer før valgkomiteen også ga innspill i intervjuprosessen. Gylver satt i sentralstyret i Natur og Ungdom da hun ble leder, men hadde ikke erfaring som nestleder.

– Det var en periode med overlapping mellom de som satt som ledere og nestledere før og det gamle arbeidsutvalget, og vi som skulle inn i de nye rollene. Siden jeg selv ikke hadde erfaring som nestleder var det utfordrende i starten og en del prosesser jeg måtte sette meg inn i, forklarer hun.

Gylver oppdaget at selv om hun hadde fartstid fra sentralstyret, så fikk hun i rollen som leder en helt annen innsikt i ulike prosesser som foregår i organisasjonen.

– Som leder føler jeg at jeg må være med på å engasjere og motivere de ansatte, samtidig som jeg må være tydelig og synliggjøre Natur og Ungdoms standpunkter eksternt. Det er en ganske annen jobb enn de vervene jeg har hatt før, sier hun.

Bratt læringskurve

De siste ukene har hun opplevd en bratt læringskurve. Noe av det Gylver har forstått er at det er viktig å ha god struktur på arbeidsdagen.

– Det er jo så mangle ulike oppgaver å forholde seg til og jeg har jo det overordnede ansvaret for alt. Det har vært vanskelig å venne seg til, sier hun og forteller at en av forbedringsområdene hennes er å bli bedre til å delegere og å sørge for å ha luft i kalenderen slik at hun har tid nok til å ta seg av uforutsette ting i løpet av en dag.

Hun skryter samtidig av fagekspertisen til både nestlederne og de som sitter i fylkesstyret og sentralstyret.

– Jeg må bli flinkere til å benytte meg av all informasjonen som finnes i organisasjonen og ikke tenke at jeg må kunne alt selv, kommenterer hun.

Opp i alt dette er formålet til Natur og Ungdom å slåss mot klima og miljøendringer. De er alltid rede til å aksjonere mot prosjekter som kan ødelegge natur eller klima. For tiden er Natur og Ungdom svært opptatt av å forhindre dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Gina Gylver gjør det klart at hun foreløpig ikke er så imponert over den nye regjeringens miljøengasjement.

– Den nye regjeringen er ikke en stor forandring fra Solberg-regjeringens miljøpolitikk. Vi er skuffet og håper de kommer mer på banen etter hvert, men det har ikke startet lovende.Forskjellen mellom de to regjeringene er at vi nå har enda dårligere tid på klima- og miljøområdet, påpeker hun.

Gylver sier hun konstaterer at regjeringen har startet året med å åpne for å ta i bruk vernede vassdrag i strømproduksjon og den har foreløpig ikke valgt å forby gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden.

– Jeg håper næringsministeren tar klagen Natur og Ungdom har sendt inn om gruvedumping i Førdefjorden til følge og stanser prosjektet, sier hun og gjør det samtidig klart at organisasjonens medlemmer er klare til å utføre lenkeaksjoner og å ty til sivil ulydighet for å stoppe gruvedumpingen ved Førdefjorden om nødvendig.

– Gruveselskapet har varslet oppstart i slutten av februar, og vi gjør oss klare til å aksjonere, sier hun.

Også når det kommer til aksjoner og sivil ulydighet må Gina Gylver innta en slags lederrolle når det gjelder å sørge for at den enkelte forstår konsekvensene av å delta, men hun understreker at deltagelse i slike aksjoner alltid er den enkeltes ansvar. Hun forklarer at alle som velger å lenke seg gjør det som privatperson og må være villig til å ta konsekvensene selv, enten det ender med en bot eller man blir arrestert. Det kan noen ganger være en krevende balansegang.

– Natur og Ungdoms rolle i slike aksjoner er som en tilrettelegger, vi koordinerer aksjonen, og er en støtte for dem som er der. Vi bruker mye tid på å skolere de som deltar om hva det kan innebære å være med på sånne ting, sier hun.

Gylver poengterer at de er åpne på at det er lov å trekke seg når som helst, og at man må være 15 år for å delta. Under store aksjoner er det dessuten ofte mange miljøorganisasjoner som står sammen. Selv har hun aldri blitt arrestert i forbindelse med aksjoner eller sivil ulydighet og mener at politiet oppfører seg veldig ordentlig i slike situasjoner.

Kunstner på fritiden

For å koble av driver hun med kickboksing, skater og har lyst til å bli bedre på snowboard. Gylver har alltid likt å drive med kunst og hadde egen utstilling der hun solgte en del bilder i høst. Dette var også en hobby hun delte med faren og som betyr mye for henne, selv om det ikke har blitt så mye tid til kunst i det siste.

– Stort sett er jeg sliten etter en lang arbeidsdag, og det er ikke da jeg vil lage bilder. Jeg må ha overskudd og mental kapasitet til å holde på med kunst, sier hun.

Ellers prioriterer hun tid med venner. Hun går på konserter og er ute i naturen. Hun legger ikke skjul på at de siste to årene med pandemi har vært vanskelige, og sier at det på grunn av pandemien har vært veldig krevende å opprettholde engasjementet til medlemmene. Det har også gått utover verving og andre medlemsaktiviteter. Hun understreker at mange blir med i Natur og Ungdom like mye for å være med i et sosialt miljø og for å bli med på arrangementer, i tillegg til at de er opptatt av miljø og klimasaken.

Den ferske Natur og Ungdom-lederen forteller at alle i organisasjonen har jobbet ekstremt hardt for å tenke nytt for å nå ut til medlemmer på en annen måte under pandemien, tilpasset de til enhver tid gjeldende smitterestriksjonene.

– Vi har prøvd å opprettholde sosiale møteplasser gjennom hele pandemien, enten digitalt eller fysisk når reglene har åpnet for det, sier hun.

Fremover gleder hun seg til at de kan komme i gang med medlemsarbeidet igjen når pandemien forhåpentligvis snart er over.

Om sin egen fremtid vet hun foreløpig at hun trolig sitter i ledervervet frem til 2024 og etter det har hun lyst til å gjøre noe helt annet et halvt år. Etter hvert ønsker hun å studere juss.

– Planen er å fortsette i organisasjonslivet og siden jeg har vært aktiv i Natur og Ungdom føler jeg at jeg har den kunnskapen godt dekket. Da har jeg lyst til å supplere med en annen type kompetanse, og alle organisasjoner trenger vel jurister, sier hun.

Men inntil videre er det som leder av Natur og Ungdom at hun skal skape engasjement. Og i den rollen er hun allerede godt i gang.