Ledererfaringer fra norsk kontekst må frem i lyset

Stine Camilla Bjerkestrand er leder i offentlig sektor med mastergrad i ledelse

SYNSPUNKT: Ledere elsker møter og blir ledere fordi de snakker mye. Antakelig er det vi ledere driver med å regne som en bullshit-jobb, der vi hele tiden pynter på språket for å få jobben vår til å høres fint ut. Som kvinnelig direktør er jeg kanskje også å anse som en gallionsfigur i rød blazer som kun tilfører symbolsk verdi?

Daglige ruller artikler og sitater om ledelse forbi i strømmen på sosiale medier. Disse viser sjelden til forskning eller erfaringer fra Norge. Bildet der en såkalt «boss» (den onde) blir trukket frem i en vogn av medarbeidere som piskes fremover versus en “leader” (den gode) som selv går foran og trekker lasset sammen med medarbeiderne, kan tjene som eksempel. Bildet stammer fra en amerikansk bok om ledelse, og passer ganske dårlig på ledere jeg har møtt i både offentlig og privat sektor. Bildet får tusenvis av likes også fra norske brukere i sosiale medier. Men er det slik at forskning og sitater fra USA uten videre kan og bør overføres til norsk arbeidsliv anno 2022?