Legemiddelmangelen skyter i været

Mangler på legemidler er et økende problem, ifølge Legemiddelverket. Antall varsler på manglende medisiner har skutt i været de siste årene.

En oversikt som DP har hentet inn, viser at den eksplosive veksten i såkalte mangelsituasjoner som rapporteres inn til Legemiddelverket, viser ingen tegn til å stoppe opp.

Mens det i et vanlig år oppstod i underkant av 100 mangelsituasjoner, har det så langt oppstått over 400. Fortsetter veksten ut året, kan det bli snakk om 1000.

• Mangler på legemidler er et økende problem

• Internasjonalt raser det også en debatt om galopperende priser på medisiner

• Professor Mette Kalager tar til orde for økt statlig styring over legemidlene gjennom opprettelsen av et StatMed

• Arbeiderpartiet har kommet med ni forslag til løsninger på mangelen som skal opp i Stortinget fredag

• Regjeringen vurderer innføring av overtredelsesgebyr ved manglende varsling

Manglene har flere årsaker. Råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegninger av etterspørselen er bare noen. Kompliserte omsetningsstrukturer i det globale legemiddelmarkedet må også ta en del av skylden.

Det sier medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket Steinar Madsen.

Han forteller at det er først og fremst endringene i den internasjonale industrien som er årsaken.

–Mange av de største aktørene flyttet produksjonen til India og Kina for flere år siden. Nå er det mye mindre legemidler på lager i vår del av verden, slik at det skal mindre til før det blir forstyrrelser med logistikken, sier han.

Madsen frykter for at det skal få konsekvenser for liv og helse.

–Noen ganger mangler det kritiske legemidler som det ikke finnes alternativer til, da vil det helt klart gå utover liv og helse. Det er det vi frykter aller mest, sier han og legger til at man i Norge har et godt klima for samarbeid slik at man takler situasjonen så godt som det går.

Vil det gå over?

–Det håper vi, men jeg er ikke veldig optimistisk, sier han. –Det er internasjonale tiltak som vil løse dette på sikt.

Mangelen er også et økende problem i USA. Der har nå Mayo Clinic-systemet og andre store sykehusorganisasjoner gått sammen om å starte egen legemiddelproduksjon for å sikre seg stabil tilgang, blant annet av antibiotika.

–Det kan være en vei gå, sier Madsen, men han har liten tro på et StatMed – i hvert fall hvis tanken er å produsere legemidler fra bunnen av.

Mens det å lage ferdige legemidler basert på et viktig råstoff man har på lager er relativt rett frem og noe som Norge også gjør enkelte ganger, er det noe helt annet å fremstille selve råstoffet. Det vil kreve enorme mengder kompetanse og investeringer.

–Egen produksjon i stor skala er helt utelukket, sier Madsen.

For tiden utredes beredskapen rundt legemidler i Helsedirektoratet. Utredningen skal oversendes Helse- og Omsorgsdepartementet i løpet av de nærmeste ukene. Utredningen kommer til rett tid.

Da beslutningene om å flytte produksjonen til lavkostland ble tatt, var konfliktnivået mellom stormaktene lavt. Nå er dette i endring. Det kan få store konsekvenser for beredskapsarbeidet.

–Man bygget ned beredskapen i mange land – også i Norge. Nå er det vanskelig å flytte tilbake til Europa igjen, sier Madsen.

Han mener man bør begynne å tenke på dette nå. Allerede har Russland bestemt seg for å være selvforsynte av alle livsviktige legemidler.

–Vi har heldigvis ikke sett tilfeller av det ennå, men man kan jo tenke seg at legemidler kan bli brukt som et politisk pressmiddel, sier Madsen.

Tid for et StatMed?

Sist uke tok medisinsk redaktør i Tidskrift for den norske legeforening, Mette Kalager, til orde for opprettelsen av et «StatMed» - et statlig eid selskap som skal eie legemiddelselskaper.

Kalager er medisiner, professor og leder av Klinisk effektforskningsgruppe ved Universitetet i Oslo og OUS.

«Vi spør oss hva Norge skal leve av etter oljen. En mulighet er å bli eier av et globalt, etisk og rettferdig drevet legemiddelfirma», skriver hun på Tidskriftets nettsider.

Tanken er at StatMed skal kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. Deretter skal det bygges opp en verdensledende industri i Norge.

Samtidig er det mange som er kritiske til legemiddelselskapenes tilsynelatende kyniske profittmaksimering og nedprioritering av samfunnsnyttige, men bedriftsøkonomisk ulønnsomme prosjekter.

Kalager ser for seg et StatMed som også kan få forgreninger til bistandsfeltet.

«StatMed kan kan levere vaksiner, antibiotika og andre legemidler som bistand til fattige land», skriver hun og viser til at antibiotika ikke utvikles i dag, fordi det ikke er lønnsomt.

Kostbar utvikling

I et svar til Kalager har leder i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, pekt på at legemiddelproduksjon er kostbart og krever blant annet store investeringer i bygg og i utstyr.

Folkehelseinstituttet la ned sin vaksineproduksjon, mens flere lokale produsenter, som Alpharma på Skøyen og Weifa i Kragerø stoppet med generika-produksjon i Norge.

Legemiddelindustrien tror det finnes flere alternativer til et StatMed som kan bidra til å løse de samme problemene.

• Utnytte offenlige anskaffelser. For eksempel har legemiddelprodusenten Curida i Elverum inngått en avtale med det norske forsvaret om å produsere enkelte legemidler for beredskap.

• Investere i basis infrastruktur for steril produksjon. Life Science Catapult er et slikt tidlig fase-produksjonssenter.

• Offentlig-privat samhandlingsavtale. Det offentlige kan «kjøpe seg inn» i produksjonsselskaper gjennom slike avtaler og utvide produksjonen.

Bekkemellem tror det kan være klokt at enkelte kritiske legemidler produseres i Norge.

Ap binder seg ikke nå

Arbeiderpartiet er positiv til tiltak som kan bidra til å løse legemiddelmangelen.

Partiet leverte denne våren et forslag i Stortinget med 9 punkter for å sikre norske pasienter bedre mot legemiddelmangel.

– Mer egenproduksjon var ett av tiltakene så vi er veldig positive til at deg jobbes med flere produsentmiljøer i Norge for å sikre trygg og forutsigbar legemiddeltilgang, sier Ingvild Kjerkol.

Forslaget skal behandles i Stortinget på fredag.Arbeiderpartiet vil ikke låse seg til å gå for et StatMed nå.

– Det kan være noen gode argumenter i mot også. Men vi ønsker diskusjonen velkommen, sier hun.