Leger som mobbere

Det går hardt for seg i lønnsforhandlingene mellom Den norske legeforening og Spekter som representerer sykehusene. Det er ikke uvanlig. Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter kaller gjerne en spade for en spade. Hun går ikke av veien for å provosere dersom hun mener det er på sin plass.

Både arbeidstakere og arbeidsgivere er opptatt av å posisjonere seg før forhandlingene for alvor starter. For arbeidstakerorganisasjonene gjelder det å vise egne medlemmer at de står steilt og sterkt på kravene. Hvis de vinner opinionen, kan de også håpe på støtte fra andre fagorganiserte om det spisser seg til.

Piske opp stemningen

Arbeidsgiver kan velge å ligge lavt, la påstander de mener er uriktige stå uimotsagt eller svare unnvikende for ikke å piske opp stemningen før forhandlingene. Slik tenker ikke Anne-Kari Bratten. Hvis hun mener en påstand fra legene er riv ruskende gal, sier hun det rett ut. Ikke det at hun hver dag går med boksehansker, men silkehansker har hun sjelden på seg. Poenget er at når arbeidstakere vil bringe spørsmål det skal forhandles om ut i offentligheten, må arbeidsgiver svare like tydelig.

I år er kampen mellom leger og arbeidsgiver ekstra hard fordi arbeidsgiver ønsker endringer i arbeidstiden som kan få den konsekvens at leger ikke får jobbe like mye og følgelig vil lønnen bli lavere.

Legene er både frustrerte og provoserte. I Dagens Næringsliv lørdag hevder Bratten at legene bryter spillereglene og går langt over grensen når de på Twitter kaller henne for en «søppelfylling». Hun nevner også andre eksempler på språkbruk som oppleves som mobbing. Bratten sier hun vurdere å slette twitter-kontoen sin.

En av dem som er aktiv på twitter og som favorittmarkerte meldingen om henne som «søppelfylling», er Henning G. Økland som er tillitsvalgt for Yngre leges forening ved Oslo universitetssykehus. «Jeg registrerer at Bratten bruker sin maktposisjon og tid nok en gang på å forsøke å ta tillitsvalgte og kneble dem. På tross av hennes personangrep kommer vi til å fortsette å ytre oss om forhold i sykehusene som må bedres til beste for pasienter og helsearbeidere», svarer han i DN.

Dette er bortimot et «god dag mann, økseskaft»-svar. Det han er blitt bedt om å svare på, er legers språkbruk i sosiale medier. Økland hevder det er Bratten som bedriver personangrep. Hva slags personangrep er det hun bedriver? Hun snakker sak. Leger forsøker å ta personen. En lege som fremsetter en påstand i offentligheten, må finne seg i at andre hevder at det som påstås er notorisk feil.

Ytringsfrihet

Stort bedre svarer ikke president Marit Hermansen når hun snakker om at Legeforeningens tillitsvalgte har ytringsfrihet som alle andre. Selvsagt har de det. Det er ingen som vil begrense tillitsvalgtes ytringsfrihet. Hun sier hun ikke vil kommentere enkeltmeldinger på Twitter, men at hun oppfordrer til å vise normal folkeskikk, gå på sak og ikke person.

Marit Hermansen sniker seg unna med å servere uttalelser som er selvsagte. Når hun ikke har mot eller styrke til å ta avstand fra ytringer som utvilsomt går langt over streken, bidrar til hun til å legitimere en fagforeningslultur som ikke holder mål.

En fagforeningsleder skal forsvare sine medlemmer interesser sterkt og tydelig, men jobben er også å holde orden i eget hus. Medlemmer som vil ytre seg i en forhandlingssituasjon, må kjenne spillereglene. Språkbruk er en del av spillereglene. Når leger åpenbart bryter spillereglene, er det ikke Anne-Kari Bratten som skal påtale det. Det er Marit Hermansen. Bratten har tatt saken opp med Hermansen. Det Hermansen skulle gjort og sagt er følgende: «Det er brukt formuleringer som går over streken. Jeg vil ta dette opp internt og oppfordre til saklighet.»

Anne-Kari Bratten har vært i stormen tidligere. Hun overlever nok denne også. Hun har gjort et strategisk riktig trekk ved å fortelle åpent om hvordan hun opplever det. Dette er en pinlig sak for Legeforeningen. Det er svakt av Marit Hermansen at hun ikke makter å skape inntrykk av at hun vil ta fatt i problemene med medlemmer som ikke klarer å styre sin frustrasjon. Leger bør holde seg for gode til å havne blant nettrollene som herjer på sosiale medier.