Lengre tidshorisont og dypere lommer

Investering i fornybar energi burde være en enkel avgjørelse. Det globale markedet er på 36.000 milliarder kroner, og det er anslått å vokse med 30 prosent frem mot 2040.

Bill Gates har i over et år gått med store planer om et eget fornybarfond som skal investere i teknologi som kan bidra til å senke CO2-utslipp. Gates bidrar selv, og andre kjendis-investorer som Jeff Bezos og Jack Ma, bidrar med resten – til sammen en milliard dollar.

Nå er fondet offisielt grunnlagt med navnet Breakthrough Energy Ventures, og Gates tar selv jobben som styreleder. Ifølge Quartz har han planer om å ta en aktiv rolle i utviklingen av fondet. Planen er at fondet skal ha et 20-års perspektiv, som er mye lenger enn hva andre investorer ofte legger til grunn for sine investeringer.

Oljeselskapene

Flere av de store oljeselskapene lanserte i november det såkalte Oil and Gas Climate Initiative. Statoil er også med. Sammen med ni andre av verdens største oljeselskaper skal de investere 8,2 milliarder kroner over en tiårsperiode for å fremskynde utvikling og bruken av lavutslippsteknologier.

Statoil-sjef Eldar Sætre har uttalt at milliardene i hovedsak skal brukes innenfor to felt, fanging og lagring av CO2 og å redusere metanutslippene fra produksjonen. Også Shell, Total, Saudi Aramco, BP, Eni og flere andre internasjonale oljeselskaper deltar i initiativet

Fornybar AS

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 fikk Norge også på plass investeringsmandatet til et eget fond som skal investere i fornybar energi. Ifølge Olje- og energidepartementet skal fondet investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Fondet er på hele 20 milliarder kroner som får Gates og oljeselskapenes satsinger til å blekne i forhold.

Så langt har fondet ført til en beinhard kamp om beliggenhet mellom de største byene Trondheim, Bergen og Stavanger før det er investert en krone.

Beinhard kritikk

Samfunnsøkonomen Leo Grünfeld i Menon har vært en av Fornyar As mest høylytte kritikere. I en rekke kronikker i Dagens Næringsliv har han pekt på at det ikke finnes tilstrekkelig med gode investeringer i Norge til at fondet kan levere positiv avkastning.

Han mener det er absurd at fondet er opprettet for å tape 35 øre av hver krone som investeres, slik det nå er lagt opp til i budsjettopplegget.

Tapte halvparten

Grünfeld er ikke alene om å kritisere fonds-modellen for utvikling av fornybar energi. Tre forskere ved MIT Energy Initiative publiserte i sommer en artikkel hvor de peker på at venture-kapital, altså investeringer i teknologiselskaper som fortsatt har en del forsknings- og utviklingsarbeid igjen til produktet er ferdig, er feil modell for fornybar-industrien.

De peker på at venture-kapitalfond investerte over 25 milliarder dollar i fornybar / cleantech mellom 2006 og 2011 og tapte halvparten av beløpet. Fingre ble brent. Nå er fasiten at bransjen sliter med å finne en brøkdel av den kapitalen som tidligere var tilgjengelig.

Forskerne mener det betyr at en bedre modell er at store selskaper påtar seg en større del av forsknings- og utviklingsarbeidet. Dette er penger som har mer tålmodighet enn fond som hele tiden må ser fremgang og avkastning.

En rolle for myndighetene, som har større lommer og kan absorbere større tap, ser de også for seg. Men da først og fremst som en støttespiller for forskningen på nye løsninger og som et alternativ til privat kapital.

Det har nok også vært Bill Gates syn. I fjor var han delaktig i etableringen av Mission Innovation der 22 land og EU kom sammen om en målsetning om å doble forskningsinnsatsen innen fornybar energi og klimavennlige løsninger. Sammen råder disse landene over 80 prosent av verdens forskningsbudsjetter rettet mot fornybar energi.

Hva betyr Trump?

Men det store spørsmålet nå er hva den kommende amerikanske presidenten Donald Trumps tilsynelatende både klimaskeptiske, forskningsskeptiske og antiglobalistiske kabinett tenker.

Klimaforkjemper Al Gore omtalte sitt møte med Trump som produktivt, men så langt har Trumps utnevnelser pekt i retning av full stopp på alle klimavenlige initiativ fra amerikansk side.

Mange har også pekt på at det internasjonale klimaarbeidet er avhengig av at USA og Kina klarer å samarbeide. Men etter at Trump både på Twitter og senere i andre kanaler kastet Kina-politikken om at man ikke offisielt utfordrer Kinas krav på Taiwan på båten, ser også dette mørkt ut for tiden.

Og for skvetne investorer er det nå enda en ting å bekymre seg over. Denne uken twitret Trump ned aksjeverdien på Lockheed Martin med 28 millioner dollar per tegn ved å kritisere kostnadssprekker i utviklingen av jagerflyet F-35.