victor norman
Liberalismens feilsteg
Høyrepolitiker og økonomiprofessor Victor Norman mener de som har forfektet liberalisme og globalisering bør ta deler av skylden for Brexit, Trump og den uregjerlige høyreradikale populismen. Lite tyder på at regjeringen er rede til selvkritikk, skriver redaktør Magne Lerø.
Professor ved Norges Handelshøgskole (NHH) og tidligere arbeids- og administrasjonsminister for Høyre, Victor D. Norman mener at økonomiprofesjonen har sviktet og må ta en del av ansvaret for at vi har fått Trump i USA, Brexit i Storbritannia og høyrepopulistiske reaksjoner i Europa.
Ved nyttår blir han pensjonist, og i den forbindelse ble det i år arrangert et eget seminar for ham på NHH. Her pekte Norman på at mange politikere har trodd at globalisering var som vanlig økonomisk vekst – at den kom alle til gode.
– Men globalisering gjør ikke det. Den innebærer at det er noen som taper alvorlig. Vi har ikke gitt gode nok råd til politikerne, uttalte Norman ifølge Dagens Næringsliv.
Økonomer tok feil
Økonomer har trodd at globaliseringen vil føre til vekst som kommer alle til gode. Det stemmer ikke. Det er noen som taper på globaliseringen, først og fremst ufaglært arbeidskraft og de som jobber i industri som flagges ut. De med høy utdannelse eller kapital bli vinnerne, til dels store vinnere. De store taperne blir ufaglært arbeidskraft og de som jobber i industrien. Dette burde økonomer gjort klart for politikerne, ifølge Norman.
Når vi ikke makter å sikre en akseptabel fordeling via lønnspolitikken, må velferdssamfunnet trå til. Det betyr at det må fordeles mer over skatteseddelen.
Det kan ikke bety annet enn høyere skatt for de som tjener mest og mindre skatt eller økte ytelser via velferdsordninger for de som tjener minst.
Det er fint lite som tyder på at regjeringen er i nærheten av en slik selverkjennelse som Norman varter opp med. Når Norman snakker til sitt gamle parti og Frp, blir han møtt med døve ører. I det fjerde statsbudsjettet Siv Jensen legger fram er det ikke noe som tyder på at hun har lyttet til Norman.
Truer stabiliteten
Det er et par år siden Norman hevdet at kapitaleierne har stukket av med en for store deler av den økonomiske gevinsten av teknologiutviklingen og globaliseringen de 20-30 siste årene, og at dette truer stabiliteten i samfunnet. Han skrev i 2014 i et innlegg i Dagens Næringsliv at den norske debatten om formuesskatt og arveavgift viser at også her hjemme «veier hensynet til de velbeslåtte i mange sammenhenger tyngre enn hensynet til ubemidlede». Derfor vil han beskatte kapital høyere og inntekt lavere.
Når regjeringen ikke har våget å avskaffe formueskatten skyldes det neppe at de har hørt på Norman, men at de ikke vil gi Ap anledning til å argumentere med at regjeringen har gjort et knefall for noen tusen nullskatteytere.
Regjeringen fører en tradisjonell skattelette-politikk som de hevder vil føre til vekst i næringslivet. Tanken er at når bedrifter sparer skatt, har de mer å investere. Spørsmålet er om en kunne økt investeringslysten mer ved å senke prisen på arbeidskraft. Når Norman snakker om å vri skatt fra arbeid mot kapital, kan det gjøres ved å senke arbeidsgiveravgiften og øke skatten.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og arbeidsminister Anniken Hauglie skrev for noen uker siden en kronikk der de ga uttrykk for bekymring for at for mange blir gående ledige. Deres svar er å gi disse utdanning. Vel og bra, men de fordelingsproblemene Norman peker på, kan ikke løses med utdanning alene.
Vi må ta fatt i utfordringen fra Norman. Vi må øke skatteinngangen på kapital og eiendom, og gjøre arbeidskraft rimeligere. Det vil ha positive fordelingsvirkninger.
I USA vil Donald Trump sette i gang noe som for økonomer må fortone seg som eksperimentell økonomi. Han vil stoppe globaliseringen ved å skrote frihandelsavtaler og bygge tollmurer der det er nødvendig. Det betyr at USA i langt større grad vil produsere det de trenger selv. Samtidig vil han senke skatten for bedriftene. Han forventer at det vil gi betydelig økning i antallet arbeidsplasser. En slik politikk vil øke statens gjeldsforpliktelser. Så her blir det kamp innad i den republikanske leir. Når USA vil begrense importen må de også regne med at det blir lagt hindringer i veien for eksporten fra USA. Det vil gi milliardtap for flere gedigne amerikanske bedrifter.
Hvis Trump skulle lykkes med å skape flere arbeidsplasser og færre fattige i USA, altså at hans politikk vil ha positive fordelingsvirkninger, vil han skrive seg inn i historien som en betydelig president. Sjansen er større for at hans politikk i enda større grad vil bli en fordel for de rikeste. Da blir han feid av banen om fire år.
Theresa May
Theresa May i Storbritannia ser ut til å ligge på linje med Norman i det minste når det gjelder selvkritikk og situasjonsforståelse. Hun ser faren for at det britiske samfunnet vil rakne fordi de er i ferd få en fattig underklasse som etter hvert teller for mange millioner. Hun snakker varmt om endringer i det kapitalistiske system som sikrer velferdssamfunnet. Samtidig synes hun å være bundet i en tradisjonell tenkning om at skattelette er et velegnet middel for å skape arbeidsplasser. Storbritannia er riktignok i en spesiell situasjon fordi de må gjøre det attraktivt for næringslivet slik at det ikke skjer en utflytting av kapital fra landet som følge av Brexit.
Ingen EU-land har så langt varslet at de er fristet til å følge i Donald Trumps fotspor. Det vil heller ikke være mulig. I EU er det frihandel som gjelder. Og Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til EU.
I Norge er vi fortsatt i den situasjonen at vi kan løse fordelingsproblemene ved å øke bruken av oljepenger i rekordtempo. Det er slik regjeringen har finansiert skattereduksjonene. Slik kan vi ikke fortsette. Nå må vi ta fatt i utfordringen fra Norman. Vi må øke skatteinngangen på kapital og eiendom og gjøre arbeidskraft rimeligere. Det vil ha positive fordelingsvirkninger.