Listhaug kutter enda mer i språkopplæringen

Forslaget kommer i regjeringens stortingsmelding om integrering av flyktninger. Meldingen kommer i mai. Listhaug viser til overgrepene i Köln i januar i år, der kvinner ble befølt og angrepet under nyttårsfeiringen.

– Det er helt avgjørende at alle som kommer hit, skjønner norsk kultur, norske lover og norske regler, det vi gjerne sammenfatter som norsk folkeskikk, sier innvandringsministeren til VG.

Hun vil bruke de 50 første timene av norskopplæringen på 175 timer i asylmottakene til å undervise nyankomne asylsøkere i norske verdier og samfunnskunnskap. Språkopplæringen er allerede kuttet fra 250 timer til 175 timer for asylsøkere i mottak, og nå altså til 125 timer. Kuttet i ren språkundervisning bekreftes av Justisdepartementet.

– Det har vært en stor diskusjon om de som kommer hit fra andre kultur- og samfunnsforhold, og hvordan vi setter dem inn i kulturen her, og den norske måten å leve på. Derfor foreslår vi å flytte dette opplegget fra introduksjonsordningen og til mottakene, sier hun til avisen.

– Det vil overraske meg om Stortinget ikke er enig i at det er fornuftig med bedre kunnskap om verdier, etter den debatten som også var i Norge etter det som skjedde i Köln, der det også ble gjennomført voldtekter. Vi må gjøre det vi kan for å hindre at sånt skjer, sier hun.

Et samlet forskerkorps som studerer hva som faktisk fungerer for å lykkes med integrering, peker på at det er språkopplæring og arbeidspraksis som er det aller viktigste.

Språk viktig for integreringen

Språk er et svakt område for norske innvandrere. I IMDI-rapporten Integrering i Skandinavia fremgår det at innvandrere i Norge er relativt dårligere i norsk enn innvandrere er i hovedspråket i andre land.

Stortingsrepresentant for Krf, Kjell Ingolf Ropstad, synes det er uheldig dersom man kutter i norskopplæringen.

– Jeg mener at det er helt nødvendig at de som får bli i landet får styrket sine sjanser til å lære språket. Dersom det er slik at de kutter i språkopplæringen, er det uheldig, sier han.

Samtidig peker han på at også Krf ønsker å spisse undervisningen: – Vi ønsker siling, slik at de som en med stor grad av sikkerhet vet de vil få bli i landet, får en annen opplæring enn de som antagelig må reise ut igjen.

Ifølge Ropstad er det viktig å øke forståelsen for norsk samfunn og kultur, også tidlig i asylprosessen.

– Kulturforståelse høres ut som et godt tiltak å få på plass tidlig, og det høres også ut som det bør kombineres med opplæring i språk, sier Ropstad.

I asylforliket heter det: "Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket."