Velferd
Liten støtte til idéen om borgerlønn
– Jeg er dypt og grunnleggende og prinsipielt skeptisk til borgerlønn, fastslo arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da Civita inviterte til frokostmøte om behovet for nytenkning om trygdesystemet.
Koronapandemien har ført til at det norske velferdssystemet har knaket i sammenføyningene. Folk som har blitt arbeidsledige, må vente i flere måneder før Nav klarer å få utbetalt pengene de har krav på, og som de trenger for å klare seg.
Krisen har ført til fornyet interesse for ideen om borgerlønn, eller en garantert minsteinntekt. En av de fremste forkjemperne for dette i Norge er økonomiprofessor Kalle Moene, og han tok opp ideen igjen da Civita onsdag inviterte til frokostmøte med følgende tema: «Er trygdesystemet godt nok, eller trenger vi nytenkning?»
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Moene var klar på behovet for å tenke nytt.
– Koronakrisen har vist at det er vanskelig for Nav å komme på banen ved store kriser. Det må være litt flaut at det har tatt så lang tid å få penger ut til folk, sa han.
Moene påpekte at det er mange som ikke er godt nok sikret gjennom dagens velferdsordninger, blant annet frilansere og selvsysselsatte. En garantiinntekt ville gitt sikkerhet også for disse i en krisesituasjon, påpekte han.
– Hadde vi hatt det på plass før koronakrisen, ville vi vært bedre rustet til å møte utfordringene, sa Moene.
– Dypt uenig
Koronakrisen har ikke fått arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til å endre sitt syn på ideen om en garantert minsteinntekt.
– Jeg er dypt og grunnleggende og prinsipielt skeptisk til borgerlønn, sa Isaksen på frokostmøtet. Han påpekte at vi har en minsteytelse i velferdssystemet i dag, sosialhjelp, selv om den i motsetning til borgerlønn er behovsprøvd.
Jeg tror minsteinntekt er et feilspor, selv om det kunne vært nyttig å ha i disse koronatider.
Røe Isaksen vedgikk samtidig at noe som ligner på en borgerlønn, kunne vært godt å ha da koronakrisen veltet inn over Nav-systemet.
– Jeg tror minsteinntekt er et feilspor, selv om det kunne vært nyttig å ha i disse koronatider, så statsråden.
Han påpekte at Nav under koronakrisen har blitt pålagt en meget krevende oppgave med å skreddersy ordninger for hver enkelt gruppe på oppdrag fra Stortinget.
– I etterpåklokskapens lys burde vi sagt at vi ikke ville klare å betale nøyaktig det du skal ha, vi burde heller betalt ut en klump penger, basert for eksempel på inntektsnivå. Da kunne vi sluppet at folk måtte vente i måneder på å få penger.
Nav-reformen var dårlig tenkt og dårlig gjennomført.
Røe Isaksen benyttet samtidig anledningen til gi et stikk til Nav-reformen, som førte til den gamle trygdeetaten, A-etat og kommunenes sosialtjeneste i 2006 ble slått sammen til en felles organisasjon.
– Nav-reformen var dårlig tenkt og dårlig gjennomført. Den innebar en altfor tett integrasjon av systemer som burde vært holdt atskilt, konstaterte han.
– Hovedproblemet til Nav synes nå å være et problem med administrasjon. Å få ytelsene ut. Det tror jeg er et forbigående problem. Den store utfordringen for Nav er hvor mye tid, krefter og penger som skal brukes på de som skal avklares til et eller annet. På de som er for syke til å jobbe, og de vi skal hjelpe tilbake til arbeidslivet. sa Isaksen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Rett til arbeid
Ideen om borgerlønn fikk heller ikke støtte fra seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, som var blant innlederne på Civita-møtet.
– Mitt utgangspunkt er at man bør ha rett til å kunne leve av eget arbeid. Men i dag er det mange som ikke klarer å leve opp til produktivitetskravene i arbeidslivet. Derfor må vi bruke mer radikale virkemidler enn vi har gjort til nå, sa Markussen.
– Systemet skal hjelpe flest mulig ut i jobb, det må være kjerneoppgaven til Nav, og så må man gi inntektssikring til dem som ikke kan jobbe, sa han.
Fjerner vi den dobbeltrollen fra Nav, skyver vi den over på helsevesenet.
I et ferskt notat fra Civita om garantert minsteinntekt, argumenteres det med at en slik ordning kan lette den krevende dobbeltrollen Nav-veiledere har, ved at de på den ene siden skal hjelpe folk til å få ytelser, men på den andre siden skal sørge for at folk kommer i jobb, slik at de ikke trenger ytelser.
Markussen tror Nav-ansatte må leve med den dobbeltrollen.
– Det er en tilsvarende dobbeltrolle som fastleger har. Fjerner vi den dobbeltrollen fra Nav, skyver vi den over på helsevesenet, argumenterte han.
Behov for forenkling
Flere av innlederne på Civita-seminaret tok til orde for en forenkling av Nav-systemet, med en sammenslåing av flere ytelser. Professor Ann-Hélen Bay ved OsloMet tok samtidig til orde for å styrke dagpengeordningen, slik at man fanger opp folk som i dag ikke er sikret gjennom velferdsordningene.
– Trygdesystemet er bygget opp rundt arbeidstakere, men samtidig hører vi hele tiden at folk skal satse på gründerskap og å starte for seg selv. Men når det ikke lykkes, står de uten et sikkerhetsnett, påpekte Bay.
– Det viktigste vi kan gjøre etter koronaen, er å vurdere om sikkerhetsnettet er godt nok til å ivareta alle. Mitt forslag vil være å etablere en minsteytelse i dagpengeordningen, sa Bay. Hun mente det blant annet kan bidra til at unge mennesker ikke havner på helserelaterte Nav-ytelser.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Advarer mot ny underklasse
Torbjørn Røe Isaksen sa seg enig i behovet for å se på endringer i organisering av ytelsene.
– Det vi vil er at de som kan jobbe, skal få jobbe, og at de som ikke kan jobbe, får en ytelse å leve av, sa han.
Det er en fare for at koronakrisen vil forsterke utenforskapet.
Arbeids- og sosialministeren påpekte samtidig at dagens utfordringer handler om langt mer enn om Nav og utformingen av velferdsytelsene.
– Vi ser konturene av en ny permanent underklasse i Norge, en gruppe som stå fast i utenforskap gjennom livet og gjennom generasjoner. Vi må se på hvorfor folk blir gående i utenforskap over tid, og da må vi se på utdanning, byutvikling, måten til organiserer samfunnet på, sa Isaksen.
Han kom med følgende advarsel:
– Det er en fare for at koronakrisen vil forsterke utenforskapet, den strukturelle ulikheten som går i arv i generasjoner.