Samfunn
Litt bedre matteresultater for de beste og de dårligste
Resultatene fra nasjonale prøver for 2016 viser endringer i begge ender av skalaen. Men for det store flertallet er regneferdighetene som årene før.
Denne høsten tok 120 000 elever nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, og lesning og regning på 9. trinn. Resultatene for landet, fylker, kommuner og skoler er tilgjengelige på skoleporten.no.
Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 2014, og starter i 2016 for leseprøven. Målet er at man skal kunne se hvordan resultatene endrer seg fra år til år, men fortsatt er det tidlig å peke på klare trender.
Kjent kjønnsmønster
– I snitt er det ingen endringer i elevenes poeng på nasjonalt nivå. Vi ser en tendens til at det på 8. trinn er færre elever på laveste nivå i regning sammenliknet med de to siste årene, men vi trenger flere år med resultater for å si at dette er en trend, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.
Mens 80 prosent av elvene på 8. trinn befant seg på de tre midterste mestringsnivåene for regning i 2014, gjorde 82 prosent det samme i 2016. Den største endringen kom for de svakeste elevene. Mens 10 prosent hadde laveste mestringsnivå i 2014, hadde kun 7 prosent det i 2016.
Guttene gjør det bedre enn jentene i regning, mens det er omvendt i lesing. I engelsk er det ingen forskjeller mellom kjønnene. Dette bildet er kjent fra tidligere år.
Variasjon mellom fylker og kommuner
Både mellom fylkene og mellom de ti største kommunene varierer resultatene. Elevene i Bærum og Oslo presterer i snitt over nasjonalt nivå på alle prøvene. Hver femte elev i Bærum og Oslo befinner seg på høyeste mestringsnivå på 8. trinn.