Livet på bygda er bedre enn sitt rykte

I beskrivelser av Utkant-Norge er et ofte problemene som dominerer. Det handler gjerne om fraflytting, forgubbing og manglende servicetilbud. Men nå kan forskere avkrefte myten om den døende bygda, ifølge Nordlandsforskning.

Rapporten «Et godt sted å bli gammel – En studie av aldring i rurale kommuner», viser at livet i distriktskommunene har flere kvaliteter enn man ofte kan få inntrykk av.

– Bildet som tegnes er for enkelt, for negativt og for ensidig, sier seniorforsker Trond Bliksvær i en omtale av rapporten på nettsidene til Nordlandsforskning.

– Vi skal ikke legge skjul på at distriktene har sine utfordringer, men når man snakker med folk som bor der, ser vi at det også finnes løsninger i de små, lokale samfunnene, sier han.

Studie fra Nord-Norge

Bliksvær er en av forskerne bak den nye rapporten, som blant annet bygger på en casestudie i tre distriktskommuner i Nord-Norge med en stigende andel eldre.

I de tre kommunene har forskerne gransket plan- og strategidokumenter og intervjuet kommunale ledere og innbyggere mellom 55 og 74 år.

I tillegg har forskerne analysert data fra levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017 og Difis innbyggerundersøkelse fra 2017. Basert på disse undersøkelsene tar forskerne for seg trekk ved levekår, sosialt nettverk, og forventninger til og tilfredshet med kommunale tjenester i aldersgruppen 55+ i rurale områder.

Bedre på flere områder

Analysene har vist at mange forhold vurderes som vel så gode i rurale områder som i urbane områder. På noen områder er vurderingene noe bedre blant dem som bor i distriktskommunene. Dette gjelder ikke minst tilgangen til noen å spørre om hjelp til ulike formål.

I rurale områder er det noen flere som rapporterer at de har noen å spørre om praktisk hjelp, og det er noen flere som beskriver at de har noen (familie, venner, naboer) å spørre til råds om viktige forhold ved hverdagsliv og helse, ifølge rapporten.

Andelen som har utført frivillig arbeid er også høyere blant dem som bor i rurale strøk enn blant dem som bor i tettbygde/urbane områder. Dette gjelder spesielt for kvinner mellom 55 og 74 år.

Mindre fornøyd med servicetilbud

Det er imidlertid ikke slik at alt er fryd og gammen i distriktskommunene.

Når det gjelder tilfredshet med ulike aktiviteter og tilbud, er innbyggere i spredtbygde strøk mindre fornøyde enn innbyggere i tettsted og urbane områder. Tilfredsheten med tilgang til butikker, kulturaktiviteter, kollektivtransport og standard på veier, er klart lavere i rurale områder.

Bildet er imidlertid motsatt når man ser på tilgangen til ulike omsorgs- og helsetilbud, som blant annet hjemmesykepleie, hjemmehjelp, sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Nærhet til by er viktig

Forskerne fant at tilgang til en by i nærheten er en viktig del av det gode, rurale liv.

– Å vite at du har muligheten til å oppsøke byen er viktig, slik at du kan benytte byens tilbud hvis du får lyst til det, sier Bliksvær.

– Koblingen til byen gjør at man kan leve urbant når man ønsker det, for så å trekke seg tilbake til bygda, sier han.

Gode steder for aldring

Forskernes samlede vurdering er at eldre innbyggere i distriktskommuner er fornøyde med stedet der de bor.

«Konklusjonen basert på disse analysene, er at eldre (55+) innbyggere i rurale områder er vel så fornøyde med tilgangen til helse- og sosialtjenester, med sosiale nettverk, med nærområdet sitt og med livet generelt som innbyggere i tettsted og i urbane strøk», skriver de i rapporten.

Når forskerne har snakket med representanter for innbyggere i de tre kommunene, er det ikke pessimistiske beskrivelser av distriktene som sted å bli gammel i som dominerer fortellingene.

«I mange beskrivelser tegnes et bilde av steder fylt av muligheter til å fortsette å realisere ens livsprosjekter, enten det er som arbeidstakere, som førtidspensjonister eller som pensjonister. I beskrivelsene er ofte egen familie og eget sosialt nettverk et sentralt omdreiningspunkt», forteller forskerne og konkluderer slik:

«En hovedkonklusjon i rapporten er at små distriktskommuner – eller rurale kommuner - kan være gode steder for aldring og alderdom, en konklusjon som på mange måter står i kontrast til de mer dystre bilder som ofte preger beskrivelsene av distriktskommuner og en aldrende befolkning.»