LO og NHO viser muskler

Å legge seg ut med LO eller NHO kan være en grei måte å profilere seg på.

Hvis en ypper til strid mot LO og NHO når de står samlet, vil en snart får merke hva det betyr at makta rår.

I går skrev NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik et innlegg i Dagens Næringsliv der budskapet var at tiden er inne for å ta et krafttak for industrisatsing og klimaomstilling.

Det var ikke noe overraskende utspill i innlegget. Dette kunne både Høyre og Ap skrive under på.

De to hevder imidlertid at de er bekymret for at det offentlige ordskiftet om energipolitikken preges av økende polarisering, og de understreket at «politikken må ta høyde for at utviklingsbanen for kraftetterspørsel ender på de høye anslagene i NVE og Statnetts analyser.

De mener med andre ord at vi trenger mye mer kraft framover for å dekke industriens behov. Derfor må det satses på vind, vann og sol og investeringer for å få mer energi ut fra de vannkraftverkene vi alt har.

I Klassekampen i dag utdypes det hva «en helhetlig elektrifiseringsstrategi som kobler industrielle muligheter, klimamål og utbedringer i kraftsystemet» betyr i praksis

Det betyr elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, vindkraft på land og å sikre oljeindustriens framtid så lenge det er etterspørsel etter olje og gass.

LO og NHO jobber sammen om et felles dokument som skal legge de politiske rammene for kraft- og industripolitikk fram mot 2050.

Dette dokumentet vil skape den polariseringen de sier de ikke ønsker.

Det vil først og fremst være knyttet til vindkraft på land.

Mostanden mot vindmøller på land er så stor at regjeringen har lagt planene på hylla. Politikerne kvier seg får å ta fatt i en så pass betent sak, i alle fall få måneder før et valg.

LO og NHO viser til rapporten «Prosess21», som slår fast at Norge vil trenge minst 56 terawattimer (TWh) ekstra kraft innen 2050, og at minst halvparten av dette bør komme fra ny vindkraft. Det vil bety bortimot en firedobling av vindkraft på land sammenlignet med i dag.

– Norskekysten er et av de beste områdene for landbasert vindkraft i verden. Jeg sier ikke at vi skal teppebombe kysten med vindkraft, men prisen for å realisere vindkraft på land er langt billigere enn de fleste andre fornybare kraftkilder. Vindkraft på land må fortsatt være et av verktøyene vi kan ta i bruk fram mot 2050, sier Almlid.

For noen år siden ble elektrifisering av sokkelen sett på som et viktig tiltak for å få ned klimautslippene. Kritikerne hevder at dette ikke gir nevneverdige utslipp. Når gassen ikke brukes til å drifte oljeinstallasjonene, vil den bli solgt til Europa og brent der. Det vil ta seg pent ut i det norske klimaregnskapet, men bety minimalt i et globalt perspektiv.

Når elektrifisering av sokkelen har kommet i miskreditt, skyldes det faren for at norsk energi ikke får den tilførsel av billig og ren energi den trenger.

Ap mener elektrifiseringen av sokkene «i størst mulig grad bør skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen», heter det i programmet.

LO og NHO er på ingen måte imot at strøm til oljeplattformene kan komme fra havvind, men det er et stykke fram i tid. Og det haster med å få ned utslippene.

LO og NHO vil ha mer vindkraft på land for å dekke industriens kraftbehov, særlig dersom oljeplattformene skal driftes med elektrisk kraft fra land.

Flere partier er rede til å bremse aktiviteten inne olje og gass.

Sist ute var KrF, som denne uken vil ha begrensinger i tildelingen av nye letelisenser. Andre partier vil ha en dato for når olje- og gassproduksjonen skal avvikles.

Peggy Hessen Følsvik sier hun er sterkt imot å skru av bryteren på et bestemt tidspunkt.

– Alle vet at oljeindustrien på et eller annet tidspunkt har en utfasing og må erstattes av en annen type energi. Tenk på all den teknologien som utvikles og som vi trenger i det grønne skiftet. Hvis man setter en dato for «da skal det være slutt», er det ingen som vil satse på teknologien vi er avhengig av i omstillingen, sier Følsvik.

Ole Erik Almlid mener debatten om å stenge ned olja om noen år vil framstå som ganske snodig, fordi det er oljeindustrien som vil drive det grønne skiftet. Han viser til hvem som leder an på CCS, havvind og i å skape blå hydrogen fra gassen.

For LO og NHO handler altså det grønne skiftet både om fortsatt produksjon av olje og gass og økt satsing på vindkraft fra land.

Det er en god porsjon realisme i dette standpunktet. Det er omtrent det samme Ap og Høyre mener.

Det blir ingen revolusjon i energipolitikken om Høyre med støtte fra Fp må overlate styringen til Ap sammen med Sp etter valget.

Vi må ned med utslippene. Vi må skaffe oss mer energi for å dekke næringslivets behov ikke minst når det skal bygges ut grønn industri.

Det betyr spetakkel om elektrifisering av sokkelen og havvind. Dette vil LO og NHO være med på, praktisk talt arm i arm.