Lobbykamp om nettgigantene

Det høres så koselig ut. Google vil bygge byer for å vise frem fordelene med ny teknologi og datadrevne tjenester.

Bakgrunnen er at et selskap som er eid av Google-morselskapet Alphabet leter etter land for å bygge en egen eksperimentell by.

Ifølge lederen i Sidewalk Labs som eies av Alphabet, Dan Doctoroff, ønsker de å bygge en by fra grunnen av. Landområdet han leter etter bør være uten eksisterende infrastruktur.

Målet skal være å kunne vise frem hvordan et teknologisk samfunn skal kunne gi bedre livskvalitet og lavere skade på miljøet.

Under et arrangement i San Fransisco skal Doctoroff, som var viseborgermester i New York, ha uttalt at byen, eller distriktet i en større eksisterende by, skal kunne fungere som pioner innen nye reguleringer for en mer datadrevet verden.

– Det blir tøft, men vi må løse hvordan vi skal tenke og handle rundt dette med data, sa han ifølge avisen Financial Times.

Lobbykamp

Og så er katten ute av sekken. Nyheten kommer etter flere oppslag i amerikanske og europeiske medier om hvordan politikere nå lukter blod. I USA, både blant demokratene og republikanerne, bygger det seg gradvis opp til et stort slag med det som har blitt omtalt som dagens teknologi-duopolister, selskaper som Apple, Google, Facebook og Amazon.

De nye megaselskapene som lenge har blitt sett på som lysende stjerner på innovasjonshimmelen, blir stadig oftere fremstilt som ukontrollerbare maktsentre, skriver redaktør Ben Smith i Buzzfeed i en kommentar.

Han har lagt merke til at både venstrepopulisten Bernie Sanders og den nylig avgåtte Trump-rådgiveren og høyrepopulisten Steve Bannon har tatt til orde for strengere regulering av Silicon Valley.

Bannon omtalte sågar selskapene som «public utilites» - en samlebetegelse på offentlige tjenester som vann, kloakk og strøm – men som også har vært telefon og offentlig transport. Ordbruken er vesentlig fordi dette er områder som staten ofte regulerer strengere enn andre deler av økonomien.

Smith mener et mer negativt syn enn det historisk teknologioptimistiske er i ferd med å sementeres på grunn av økende uro for utviklingen innen automatisering, ulikhet, tillit og personvern – områder hvor nettgigantene står plantet med begge beina.

Ikke så rart da kanskje at disse selskapene har begynt å bygge opp betydelig lobbykapasitet. Amazon-eier Jeff Bezos kjøpte Washington Post og er i ferd med å bygge opp en organisasjon som har som mål å endre amerikansk antitrust-lovgivning som ble til i en tid før internett og butikker som kan selge alt uten å betale skatt. Det er anslått at den forrige retail-eneren Walmart har betalt 43 ganger så mye skatt som Amazon – som riktignok har investert overskuddene sine år for år, men som også er kjent som en flittig bruker av internasjonale skattereduksjonsmetoder.

Google-mor Alphabet er nesten uten at det er blitt gitt oppmerksomhet vokst til å bli den største lobbyisten i USA. Smith sammenligner situasjonen med oljeselskapenes historiske grep om Washington.

Og Facebooks rolle i det hele er kanskje den mest kritiske for nettselskapene. I våre dager avgjøres demokratiske valg i sosiale medier, og først og fremst på Facebook. At det kommer til å gå politikk i den utviklingen, er gitt. Og når det ryktes at Facebook-eier Mark Zuckerberg selv har politiske ambisjoner, blir ikke interessen for handling mindre.

EUs kamp mot flere av disse har allerede pågått i årevis – særlig fra EUs mektige konkurransekommissær, for tiden Margrethe Vestager.

Facebook fikk nylig i dom mot seg i Spania for misbruk av personlig informasjon. Selv om boten er liten, er det knyttet spenning til hvilke konsekvenser den kan få i andre EU-land.

Og hos Google venter man fortsatt på utfallet av EU-kommisjonens milliardbot som selskapet har anket. Boten på svimlende 2,4 milliarder euro ble tildelt fordi kommisjonen mente Google på urettferdig vis plasserte sine egne annonser over konkurrentenes når folk googlet etter varer og tjenester.

Smith tror gullalderen til nettgigantene er på hell. De kommer fortsatt til å vokse, men nå vil de måtte gjøre det i et mindre positivt politisk klima, skriver han. Noen saker vil de vinne andre vil de tape.

Et eksempel på hvordan det kan gå er Microsoft som fikk servert et antitrustsøksmål på slutten av 90-tallet som nesten ødela selskapet. Det åpnet døren på gløtt for en bitte liten jypling med det rare og litt morsomme navnet Google.