Lobbykamp på liv og død

De siste ukene har kampen om hjelp fra det offentlige tilspisset seg.

Utformingen av myndighetenes krisepakker kan avgjøre skjebnen til mange bedrifter nå. For hvem trenger mest støtte, og hvordan skal støtteordningene utformes?

For å påvirke dette drives det nå et intenst lobbyarbeid fra mange aktører.

Det smalt i annonsemarkedet

Siden koronakrisen traff Norge har regjeringen lansert flere krisepakker for næringslivet. Både oljebransjen, luftfarten og kulturbransjen er blant de som i tillegg har fått gjennomslag for egne støtteordninger.

Mediebransjen har de siste ukene forsøkt å overbevise politikerne om at også de trengte en skreddersydd ordning, fordi den generelle kompensasjonsordningen til næringslivet var dårlig tilpasset deres behov.

– Koronakrisen betyr at nyhetsmediene har flere lesere, seere og lyttere enn ellers. Folk trenger å vite hva som skjer, enten det er hvilke nasjonale regler som gjelder eller hva som skjer i deres eget nærmiljø, forteller Randi Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL).

Samtidig har koronakrisen ført til et kraftig fall i annonsemarkedet i de redaktørstyrte mediene.

– Det smalt i annonsemarkedet. Det betyr et kraftig inntektsfall for mediebedriftene, forteller Øgrey.

En oversikt fagbladet Journalisten har laget viser at det 2. april var over 70 medier som hadde permittert ansatte som følge av koronakrisen. MBL ønsket å unngå flere oppsigelser og konkurser i bransjen.

Krevde annonsekompensasjon

Øgrey mener det er viktigere enn noen gang å ha journalister på jobb.

– Det må være noen som kan kikke makta i kortene når de vedtar unntakslover og tar raske beslutninger. Derfor er det avgjørende å ha en uavhengig presse med ressurser til å gjøre et grundig arbeid gjennom krisen, sier hun.

Kort tid etter at koronakrisen traff Norge, satte MBL krisestab sammen med de andre presseorganisasjonene, blant annet Journalistlaget, Redaktørforeningen og Presseforbundet.

Sammen har de blant annet jobbet for å overbevise politikerne om at de redaktørstyrte mediene bør få en egen «annonsekompensasjonsordning», der staten kompenserer for deler av de sviktende annonseinntektene under koronakrisen.

– Vi har hatt tett kontakt med blant annet kulturkomiteen på Stortinget, kulturministeren, embetsverket i Kulturdepartementet og Medietilsynet, forteller Øgrey.

Under koronakrisen må lobbyarbeidet foregå uten å være fysisk på samme sted.

– Det har gått mye i Teams-møter og telefonsamtaler og selvfølgelig skriftlige innspill. Men kulturminister Abid Raja ville ha et fysisk møte, så da fikk vi komme til departementet, bare vi holdt to meters avstand, forteller hun.

– Opplever du at det blir en konkurranse om hvilke bransjer det er mest synd på?

– Vi ser at det er mange som er rammet av denne krisen og at det er mye for politikerne å håndtere. Derfor sto vi heller ikke først i køen for å be om egne krisepakker. Vi har brukt tiden til å dokumentere konsekvensene og forsøker nå å komme med løsningsforslag til politikerne, sier Øgrey.

Halv seier

MBL har hatt tett kontakt med sine medlemsbedrifter, dokumentert konsekvensene og fått inn eksempler på hvordan bedriftene rammes.

– Alle politikerne kommer fra et sted, og det er viktig å vise hvordan saken er relevant for regionen de er valgt inn fra. Derfor bruker vi mye lokale eksempler, forteller hun.

Siden presset mot regjeringen er stort om dagen, valgte mediebedriftene å rette innsatsen mest mot Stortinget. Og det ga resultater.

Stortinget ba 7. april regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning for mediene og komme tilbake til Stortinget med et forslag. Og onsdag denne uka kom regjeringens svar. Kulturminister Abid Raja lanserte en egen kompensasjonsordning for de redaktørstyrte mediene.

Men det var kanskje bare en halv seier. Ordningen var utformet annerledes en presseorganisasjonene hadde foreslått og hadde en lavere kostnadsramme.

– Vi er glad for at kulturministeren omsider kommer med tiltak, men vi er usikre på om denne treffer i forhold til bransjens behov slik vårt forslag om en annonsekompensasjon vil gjøre, var Øgreys første kommentar på MBLs nettsider samme kvelden.

Raskt og intenst lobbyarbeid

Lobbyarbeidet foregår raskere og mer intenst enn vanlig nå under koronakrisen, forteller Jan-Erik Larsen. Han er daglig leder i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen og har tidligere vært statssekretær ved Statsministerens kontor.

– Nå tas det en enorm mengde beslutninger på veldig kort tid, og med fatale konsekvenser. Det kan være snakk om liv og død for enkelte næringer, beskriver han.

Vanligvis har politikerne tid til å utrede forslag, gjennomføre høringsrunder og vurdere ulike hensyn opp mot hverandre før de tar en beslutning. Det er helt annerledes nå.

– Nå er hele bransjer på kanten av stupet og tiltakene må komme raskt. Dermed har politikerne også mindre kapasitet og tid til å ta imot innspill før de tar beslutningene, sier han.

De som vil påvirke utformingen av krisepakker og politiske beslutninger må derfor sørge for å gjøre stemmen sin hørt. Det er det lobbyarbeid handler om, forklarer Larsen.

Viktig å være på banen

– Hvor viktig er det å være på banen og melde seg på hos politikerne nå?

– Hvis man ikke er på banen og får fram fakta om situasjonen man står i og hva som er utfordringen, så er sannsynligheten mindre for at man blir tatt hensyn til, mener han. Og utdyper:

– Selv om vi har samvittighetsfulle politikere, et glimrende embetsverk og gode lytteposter i underliggende etater, trenger politikerne innspillene fra de som er berørt.

PR-rådgiveren mener mange bedrifter og bransjer har gjort en god jobb med å få fram saken sin de siste ukene.

– Det er nok mange som ikke har hatt behov for å drive så mye lobbyarbeid før som nå har måttet kaste seg rundt og få fram at de er i en vanskelig situasjon og be om hjelp fra myndighetene.

– Ikke vær beskjeden

Det viktigste for å nå fram i lobbykampen er å overbevise politikerne om alvoret i situasjonen, mener han.

– Det er viktigere å få fram hva som er utfordringen må løses, gjerne gjennom gode eksempler, enn å ha en ferdig løsning. Er politikerne enig i at det er et problem, vil man som regel anstrenge seg for å finne en løsning.

Larsen understreker at det er helt legitimt for bedrifter og bransjer å be om hjelp nå.

– Ikke vær beskjeden. Det er legitimt å be om hjelp fra fellesskapet for å komme seg gjennom krisen. Det er umulig for politikerne å ha oversikt over alle næringer. De er avhengige av innspill for å lage treffsikre krisepakker og sikre at flest mulig kommer seg gjennom krisen.