lønnsoppgjør
Lønnsoppgjør og krig
I dag er det to dager siden lønnsoppgjøret startet her i Norge. I går var det to uker siden Russland invaderte Ukraina og startet krig i Europa, skriver Erik Kollerud.
Erik Kollerud er leder i YS
SYNSPUNKT: Ett land skal fordele velstand som har vokst seg større, ett land legges i grus og millioner flykter. Dette skjer i samme verdensdel, på samme tid. Kontrastene er enorme. De representerer ytterpunkter i mellommenneskelig dialog, konfliktløsning, tillit og ansvarlighet.
I vårt naboland Russland har en liten elite av politikere, kapitaleiere og militære tatt et stadig sterkere grep om sivilsamfunnet, den offentlige samtalen, økonomien og landets fremtid. Makt korrumperer, og når motstandere knebles og makthaverne ikke stilles til ansvar overfor de de skal representere, kan resultatet bli det vi ser i Ukraina nå.
Uten et sterkt demokratisk fundament og institusjonalisert maktfordeling kan det autoritære blomstre og samfunn forvitre
I Norge er det heldigvis ikke slik. Leserne av denne spalten er godt kjent med den norske modellen og hvordan vi har valgt å organisere samfunnet. I en tid som denne er nyttig å minne hverandre på hvorfor vi gjør det slik, og hva vi må gjøre alt vi kan for å bevare.
Når vi i fagforeningene setter oss ned med arbeidsgiverne i lønnsoppgjørene, vet begge parter at vi må finne et kompromiss som fordeler verdiskapingen mellom arbeidstakere og eiere på en måte begge parter til slutt må akseptere.
Lønnsoppgjøret denne våren kan bli vanskelig. Det kan bli konflikter og streik. Det vil kunne falle harde ord mellom partene. Da er det viktig at vi erkjenner at det er nettopp dette som er det vakre i vår modell: En åpen interessekamp innenfor klare demokratiske spilleregler i et samfunn preget av høy tillit. Vi har tillit til at den andre parten i stort ønsker det samme som oss; bevaring av arbeidsplasser, en bærekraftig utvikling av samfunnet og en grunnleggende tro på at vi alle er en del av fellesskapet Norge. Vi har begge tillit til at den andre parten er representativ, og målbærer viljen til de mange, ikke bare de få.
Så må vi samtidig være bevisst og årvåkne for å unngå det som på sikt kan splitte oss og skape mistillit og ustabilitet. Vi må sørge for at flest mulig får ta del i arbeidslivet, i den teknologiske utviklingen og i velstandsveksten. Vi må sørge for flest mulig inkluderes i utviklingen av fellesskapet og i fortellingen om Norge. Og vi må søke dialog og videreutvikle samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunnet både her hjemme og i landene rundt oss.
Det er mitt håp av de russiske og ukrainske folkene en dag snart også får leve i fredelige samfunn der den viktigste kampen står om promiller i lønnsvekst heller enn kampen mot diktatorer og bomber.