Samfunn

Finansminister George Osborne og miljøminister Liz Truss under framleggingen av det britiske Finansdepartementets rapport om Brexit. Departementet mener en gjennomsnittsfamilie vil tape 4.300 pund - omtrent 45.000 norske kroner i året ved en utmeldelse. Estimatet er i tråd med forskerne ved LSEs beregninger.

LSE-forsker: Norge gir fra seg all politisk makt i EØS

Mener Storbritannia vil kreve en mye bedre avtale ved Brexit.

Publisert Sist oppdatert

For hver rapport som legges fram blir det tydeligere at en utmeldelse fra EU vil medføre negative økonomiske konsekvenser for Storbritannia. Senest ute var det britiske finansdepartementet, som har laget en rapport som ser på britisk økonomi gjennom tre forskjellige modeller på 15 års sikt - etter en eventuell utmeldelse. Den konkluderer med at landets BNP vil bli henholdsvis 3,8 prosent, 6,2 prosent eller 7,5 prosent under nivået basert på fortsatt medlemsskap.

Modellen som ifølge rapporten vil gjøre minst skade på britisk økonomi er EØS-medlemsskap på lik linje med Norge.

– Spørsmålet britene nå stiller seg er: hvor mye er politisk frihet verdt – og er det i det hele tatt en mulighet? sier forsker ved London School of Economics, Thomas Sampson til Dagens Perspektiv.

Det gjenstår drøye ni uker før britene bestemmer seg for om de vil skilles fra EU. Meningsmålingene gir bli-siden et knapt forsprang, men de fem prosentene som oppgir at de ikke har bestemt seg kan vippe valget i ut-sidens favør.

Norge, til etterfølgelse eller skrekk og advarsel?

– Ut-siden har slitt med å gi et tydelig bilde av hvordan en tilværelse som ikke-medlem vil være, sier Sampson. Sammen med kollega Dr Swati Dhingra har han utarbeidet en serie rapporter med tema ”Life after Brexit” for LSEs senter for økonomisk forskning, og tar blant annet for seg EØS-medlemskap, som de kaller ”the Norway option” – det norske alternativet.

Sampson forteller at Norge har blitt et eksempel løftet fram som et forbilde for hvordan en europeisk stat kan fungere utenfor unionen - men også til skrekk og advarsel.

– Ved «Brexit» vil alle muligheter bli vurdert, og det norske alternativet er og blir en sentral del av den vurderingen. Om Storbritannia forlater EU, vil tettere bånd til andre handelspartnere være nødvendig, og i det tilfellet ville jeg forventet at Norge er inkludert, sier Sampson, og mener et tettere samarbeid om gass vil være et klart alternativ. Men det som anses som en mangel på suverenitet kan bli et stort problem, mener han:

– Norge aksepterer EU-forskrifter, men har ingenting de skulle ha sagt i beslutningsprosesser. Det er den negative siden, et tap av suverenitet, sier Sampson, som da Dagens Perspektiv nådde han kom rett fra et foredrag med den konservative politikeren Michael Gove, uttalt støttespiller av «Brexit», om hvordan han så for seg et Storbritannia på utsiden:

– Han ble spurt om han foretrakk det norske alternativet, men sa nei på grunn av dette - Storbritannia vil ikke få nok frihet fra EU-reglementet. I tillegg var han urolig for, som hele ut-kampanjen er, at Norge har fri flyt av arbeidskraft, og at det ikke ville vært et attraktivt valg for dem.

Bedre kort på hånda

Bli-siden har også argumentert med at Norge står i en særstilling på grunn av deres gassressurser, og at Storbritannia ikke kan konkurrere med dette. Sampson vrir på flisa, og viser til at Storbritannia er en av verdens største økonomier.

– Generelt vil stater med store økonomier ha bedre kort på hånda og mer makt i forhandlinger om handel. Så Storbritannia kan være i en posisjon som kan gi dem en bedre avtale.

Men å ha Europas stormakter mot seg, hjelper lite.

– Ved å høre på indikasjonene fra franske og tyske myndigheter vil de nok ikke være tilbøyelig til å gi Storbritannia mye bedre betingelser enn det Norge har for øyeblikket, sier han, og utdyper:

– Det viktigste ved å være et EØS-medlem er at man har tilgang til det felles europeiske markedet. Den eneste måten å være en del av det på, er å innrette seg etter fellesmarkedets regler. Så det er vanskelig å tro at Storbritannia vil kunne få store unntak fra dette reglementet, og det vil si at de må godta fri flyt av arbeidskraft og varehandel.

En frihandelavtale lik den Canada i dag har med EU vil være en mer sannsynlig løsning, mener Sampson. Det vil i langt større grad innebære barreierer for vare- og tjenesteutvekslingen med EU, men fordi Storbritannia uansett vil være en del av Europa, med europeiske pass-rettigheter, vil for eksempel det viktige bankmarkedet i London City stille sterkt.

Powered by Labrador CMS