Lunder i saksa

At Jo Lunder blir siktet for korrupsjon, er ikke overraskende. Det betyr ikke at bevisene mot ham holder. Lunder er siktet for en utbetaling på 30 millioner dollar til en konto i Sveits. Utbetalingen skjedde to måneder etter han ble ansatt som administrerende direktør. Disse utbetalingene skal ha gått til Vimpelcoms usbekiske partner Takilant, som betaling for to rapporter om det usbekiske telemarkedet.

«Store deler av begge rapportene, som Takilant fikk betalt 30 millioner dollar for, inneholdt lite eller intet originalt innhold, men var heller basert på kopiert tekst fra åpne kilder og annet materiale», skriver Dagens Næringsliv med hvitvaskingsjegerne i det amerikanske justisdepartementet som kilde. Deler av rapporten skal ha inneholdt Wikipedia-artikler, blogginnlegg og Powerpoint-presentasjoner fra Vimpelcoms telekommerkevare Beeline.

Det virker som om Lunder har vedkjent seg utbetalingene, men etter Økokrims mening burde han fattet mistanke om at dette var korrupsjon. En slik rapport er ikke verd 30 millioner dollar.

Økokrim mener Lunder har latt være å stoppe en utbetaling han burde vite var illegitim. Det er mulig Lunder fattet mistanke og gjorde de undersøkelsen han mente var nødvendig før utbetaling. Derfor frikjenner ham seg selv. Lunder kan både spillet og bransjen. Han er ingen nykommer med hang til naivitet. Nå gjelder det for Lunder å kunne svare godt for seg, ellers er hans dager som profilert næringsleder slutt, i alle fall for flere år framover.

Telenors mann

At Lunder taues inn, gjør ikke saken spesielt verre for Telenor. Lunder var ansatt Vimpelcom og kan sies å være Telenors mann, men Telenor hefter ikke for det han foretar seg. Det som har større betydning for Telenor, er at Vimpelcom har satt av 900 millioner dollar for å møte mulige krav knyttet til påstandene om korrupsjon. Dette oppfattes som en innrømmelse av at de har brutt korrupsjonsbestemmelsene.

Svein Aaser og Jon Fredrik Baksaas ville ikke slå fast i høringen i Stortinget at Vimpelcom hadde gjort seg skyldig i korrupsjon. De henviste til politiets etterforskning. Det irriterte flere politikere at de ikke kunne si rett ut at Vimpelcom hadde gjort seg skyldig i korrupsjon.

Aaser og Baksaas opptrådte formelt riktig på dette punkt, og formaliteter er viktig passe på for dem som sitter men ansvar og i posisjoner. Det var urimelig på kreve at de som eiere skulle trekke den konklusjonen før politiet har trukket den.

Om Jon Fredrik Baksaas har gjort det han er forpliktet til som styremedlem da han ble kjent med anklager om korrupsjon, er fortsatt et åpent spørsmål. Det kan det være politiets etterforskning vil gi svar på det.

Likt og ulikt sauses sammen i den såkalte «Telenorsaken» nå.

Før høringen i vinter, sto det fram en anonym varsler som hevdet Telenor var kjent med at det foregikk korrupsjon i Vimpelcom. Nå vet vi mer om hva dette dreier seg om. Det skal ifølge VG være Telenor-ansatte som har vært utplassert hos Vimpelcom som varslet om det de mente var mistenkelige regninger mottatt i Vimpelcom-systemet.

Dette sa ikke Baksaas og Aaser noe om i høringen. Grunnen var at de sannsynligvis ikke hadde rukket å undersøke saken og at politiet i USA og Nederland var opptatt av at informasjon som kunne skade etterforskingen, ikke skulle komme ut.

Når Aaser har fått sparken som styreleder, skyldes det at han har drøyd alt for lenge med å informere Monica Mæland. Hun har ikke anklaget han for ikke å ha grepet inn mot korrupsjon.

Denne saken hausses nå opp så pass at det virker som om det er Telenor som er mistenkt for korrupsjon. Fagforeningen rykker ut og forlanger opprydning i det de kaller en ukultur i ledelsen i selskapet. Er det Sigve Brekkes ledergruppe de mener?

Hvorfor granske?

Hvorfor Telenor har satt i gang en intern granskning av Vimpelcomsaken på dette tidspunkt, er ikke godt på si. Hva nytt har egentlig skjedd siden i vinter?

En skulle tro det ikke var noen grunn for Telenor å granske seg selv når det er et datterselskap hvor de eier 33 prosent som er anklaget for korrupsjon. Først fikk vi inntrykk av at de tre medlemmene i Vimpelcomstyret som representerer Telenor, ikke skulle omfattes av granskningen, siden Telenor ikke kunne kreve tilgang til Vimpelcom- systemet. Nå skal de visst granskes de også.

Om det er realiteter som ligger bak, om det er Sigve Brekkes behov for å framstå som en ryddegutt av første klasse eller om det er styret som er opptatt av å opptre politisk korrekt, ser jammen ikke godt å si.