Annonse
Lykkeland
Lykke i lykkeland
Nordmenn liker serier som handler om hvor lykkelige vi er. Vi har tross alt blitt kåret til verdens lykkeligste land. Vi burde bruke like mye tid på å reflektere over hvorfor vi nå faller nedover rangeringen, skriver Janne Log.
Annonse
Janne Log er daglig leder i Samvirkene.
SYNSPUNKT. I første sesong av serien Lykkeland befinner vi oss i Stavanger sommeren 1969. Det er krise. Nordsjøen er i ferd med å fiskes tomt. De internasjonale oljeselskaper tror ikke det finnes olje på norsk sokkel og er i ferd med å trekke seg ut. Men lille julaften 1969 borer Philips petroleum seg inn i tidenes største oljebrønn. Alt endres.
Den norske oljehistorien er i all hovedsak en suksesshistorie - også i en global kontekst. Da vi fant olje, ble Norge en rik nasjon, vi utviklet den norske modellen og beholdt et nasjonalt, bredt og langsiktig eierskap. Norge ble et av verdens beste land å bo i. Klart vi vil se serier om dette.
Norge har falt nedover lykke-rangeringen siden 2017. I 2019 lå Norge på tredje plass, i 2020 femte plass og i 2021 på 8. plass
I serien i «Sånn er Norge» reflekterer Harald Eia over: Hva har vi gjort for å bli verdens mest vellykkede samfunn? Og Eia har rett, norsk nyere historie er fortellingen om en langvarig velstandsreise bygget på bruk av våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn.
I 2017 ble Norge kåret til verdens lykkeligste land på World Happiness Report. World Happiness Report, er en indeks rangert som bruttonasjonalprodukt (BNP), sunn forventet levealder og korrupsjon. Rapporten ble produsert av FNs nettverk for bærekraftig utvikling og bruker data fra undersøkelser av mer enn 350 000 mennesker i 95 land, utført av avstemningsselskapet Gallup. Den ber respondentene om å indikere, på en skala fra en til ti, hvor mye sosial støtte de kan stole på hvis noe går galt, om de føler at de har frihet til å ta sine egne livsvalg og hvor rause de er, blant andre spørsmål.
Norge har falt nedover lykke-rangeringen siden 2017. I 2019 lå Norge på tredje plass, i 2020 femte plass og i 2021 på 8. plass.
Det norske modellen er laget for ruskevær, og det er bra. For ruskevær kommer det til å bli. Vi står i flere store endringsprosesser samtidig. Hele økonomien vår er bygget rundt lineære prinsipper. Dette er ikke bærekraftig. EU har derfor som mål å bli helsirkulært innen 2050. Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent (Circularity Gap Report), mens norsk økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær (2020). Dvs at hele 97,6 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år, blir ikke ført tilbake til kretsløpet. Gap-analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet og Østerrike 9,7 prosent. Norge ligger altså på jumboplass. Og det som gjør det enda verre er at Norge har et av de høyeste forbruk per innbygger i verden. Vi forbruker rundt tre ganger så mye som den gjennomsnittlige europeeren.
Samtidig står vi i et digitalt skift. Det digitale skiftet gir oss mange muligheter. Det har gjort at vi har tålt nedstegningen langt bedre enn vi ellers ville gjort. Men de globale teknologiselskapenes virksomhet har blitt en hodepine for verdens politiske systemer. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang. De såkalte FAANG-selskapenes enorme vekst har gitt politikerne mange utfordringer.
Da Norge lå på topp av lykke-rangeringen, var vi svært opptatt av at vi var kåret til verdens lykkeligste land. Vi burde bruke like mye tid på å reflektere litt over hvorfor vi nå faller nedover rangeringen. Det kan vi gjøre samtidig som vi gleder oss til Lykkeland, sesong 2. For selv super-modeller trenger vedlikehold for å tåle ruskevær.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
