Samfunn
– Må finne fleksible løsninger lokalt og ikke bare dumpe folk steder
Det viktigste med introduksjonsprogrammet for flyktninger er å lære å bli en del av samfunnet, vise seg frem og skaffe nettverk, forklarer Anders Fyhn, seksjonsleder for integrerings og mangfoldsdirektoratet.
Tidligere denne uken skrev Dagens Perspektiv at seks av ti innvandrere er i arbeid eller utdanning etter at det har fullført det obligatoriske introduksjonsprogrammet.
Dette er 12 prosentpoeng under det nasjonale målet på 70 prosent. IMDi syns ikke tallene ser gode ute. Tallene har ligget stabilt i flere år.
– Det er ikke en god ide å plassere en 35-åring på skolebenken i to år, han eller hun må komme seg ut der. Derfor er det essensielt å få prøvd seg i språk- og arbeidspraksis, sier Fyhn.
Les også: – Introduksjonsprogrammet for flyktninger må bli mer individuelt tilpasset
Han mener det er viktig at programleder har en god dialog med deltakerne om hva som er forventningene til arbeidspraksis.
– En skal ikke settes i praksis på ubestemt tid. Når personen gir gevinst for bedriften så er dette å regnes som vanlig arbeid og ta burde vanlig lønn være en selvfølge. Man må finne fleksible løsninger lokalt og ikke bare dumpe folk steder, sier Fyhn.
Større innsats
IMDi mener det er viktig med bredt samarbeid på tvers av sektorene for å få flere innvandrere inn i utdanningsløp og ut i arbeid.
– Noen kommuner viser at det er mulig å oppnå målene. Noen får det til, mens andre sliter. Andre som ikke jobber i introduksjonsprogrammet har også et ansvar. Nav og utdanningsledelsen i kommunen og fylkeskommunen må i større grad jobbe sammen og spille på næringslivet og bruke praksisplasser aktivt, sier Fyhn.
Det har blitt satt inn en rekke tiltak for å få flere innvandrere ut i arbeid, og flere kommer i 2017.
Fyhn forklarer at det ofte er de små kommunene som har størst problemer med å tilpasse opplæringen for innvandrere.
– Små kommuner er mer sårbare og det er få personer som jobber i programmene. Kommunene har høy grad av frihet til hvordan de tilrettelegger programmene. Den fleksibiliteten en har lokalt må brukes, forklarer han.
Individuell tilrettelegging
I introduksjonsprogrammene blir folk med ingen skolebakgrunn plassert sammen med personer som bare trenger godkjenning av utdanningen sin fra hjemlandet.
Både Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og IMDi mener at programmene må tilrettelegges individuelt til hver enkelt person.
– I dag er programmet et arbeidsrettet løp som inkluderer norskundervisning. Men det må være en individuell plan som tilpasses hver enkelt etter livssituasjonen som ligger i bunn. Arbeidspraksis og grunnskoleopplæring burde skje parallelt med programmet, sier Fyhn.
Faller fra
Utdanning er nøkkelen til å sikre at flere innvandrere holder seg i jobb, mener IMDi.
– Det er en høy risiko for at personer som går rett i jobb etter at de er ferdige med introduksjonsprogrammet faller ut igjen. Derfor er det nødvendig å få flere inn i utdanningsløp på videregående for å sikre seg fagkompetanse. I det norske arbeidsmarkedet er man mye mer beskyttet med fagutdanning, sier Fyhn.
Det er også i denne sektoren at arbeidskraftbehovet ligger. Statistikken viser at det blir færre og færre ufaglærte jobber i Norge.
– Man har behov for flere med VGS-utdanning. I tillegg får man en varig tilknytting til arbeidslivet med denne kompetansen. Utdanning må i større grad inn i programmet, fastslår Fyhn.
En ny sjanse
Kommunene får finansiering fra staten i fem år for hver innvandrer. Noen går raskt gjennom programmene, mens andre trenger mer tid på seg.
– Hvis det går galt i den første jobben personen havner i, må det kunne gå an å gå tilbake til programmet for å prøve igjen, sier Fyhn.
Han mener det er viktig at kommunene tar eierskap til programmet.
– En må være opptatt av hvordan det går med folk. Det er svært kostbart når det går galt.
Grunnproblemet for at flere ikke får seg jobb ligger i at kompetansen innvandrerne har med seg fra hjemlandet ikke er lett å omsette i Norge.
– I det norske arbeidsmarkedet er språk veldig viktig og det er høy konkurranse om de ufaglærte jobbene. Utdanningsbakgrunn er derfor den viktigste faktoren, sier han.
Kunnskapsdepartementet har for en periode åpnet opp for at grunnskolefag skal komme under VGS-utdanningen til innvandrere.
– Det er noe vi håper vil holde frem i 2017. Det er også viktig at det er etterspørsel i arbeidsmarkedet etter den kompetansen som innvandrerne lærer seg. Hvis det er ingen restaurantjobber i kommunen, burde en ikke satse på denne utdanning. Det er lov å samarbeide med næringslivet, sier Fyhn.