– Må tas på alvor

På ett år har utleietjenesten Airbnb vokst med nesten 60 prosent i Norge. Nå jobbes det på spreng med nye rapporteringssystemer for å hindre urimelig skattevridning.

I en ny rapport fra utleietjenesten Airbnb kommer det frem at tjenesten har utviklet seg fra å primært være et byfenomen til å bli et viktig supplement for reiselivet i distrikts-Norge.

Ifølge selskapet leide 17.700 norske verter ut rom gjennom tjenesten fra november 2016 til samme måned i år, med en samlet inntjening på 572 millioner kroner. 671.000 reisende benyttet seg av tilbudene, noe som er en økning på hele 56 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

I Airbnb-rapporten vises det imidlertid kun til gjennomsnittlige tall. Eksempelvis vises det til at den gjennomsnittlige norske Airbnb-verten tjente 19.800 kroner på å leie ut i 25 døgn. Dermed lar det seg vanskelig gjøre å sjekke om det er noen få som leier ut for veldig mye, slik NHO Reiseliv mistenker.

Men det kan snart endre seg. NHO Reiseliv har nemlig bedt norske myndigheter om å sørge for at Airbnb og andre liknende tjenester må rapportere overnatingstall slik at man kan få skatteinntektene. Dette arbeidet er i full gang, får Dagens Perspektiv bekreftet hos Skatteetaten, som hadde et møte med NHO om temaet denne uken.

– Airbnb vokser over hele verden og må bli tatt på alvor som den næringsvirksomheten det er, nemlig en av verdens største hotellkjeder. Fra internasjonale undersøkelser er vi kjent med at det er profesjonelle utleiere som bruker tjenesten til å drive næringsvirksomhet i stor skala, sier kommunikasjonsdirektør Merete Habberstad i NHO Reiseliv.

Hun viser til en artikkel i Financial Times tidligere i år, der det ble skrevet at det ikke er ny teknologi, men lavere skatteutgifter som er grunnen til at Airbnb kan tilby gjester lavere priser enn hotellene.

– Det er urimelig skattevridning mellom to aktører i samme marked, slår Habberstad fast.

På papiret er den vridningen borte her til lands. Stortinget har vedtatt at det skal skattes fra første krone ved utleie. Tidligere kunne en leie ut for drøyt 20.000 kroner i året uten å skatte av gevinsten.

– Dette var ikke noe vi kjempet for, vi har ingenting mot at studenter tjener litt på å leie ut rommet i kollektivet når de er borte. De nye reglene vil imidlertid gjøre det enklere å avdekke om det er få og store aktører som driver, sier Habberstad.

– Før de nye reglene kom var det veldig mange som havnet rett under taket for skattefri utleie, legger hun til.

Hun fastholder likevel at NHO ikke er negative til Airbnb som aktør i det norske markedet. Tvert imot er de et viktig supplement for reiselivet mange plasser i Norge, der det enten ikke finnes hotell eller for reisende med spesielle behov som ikke hotell kan tilby – eksempelvis at en hund er med.

– Selv om aktører som Airbnb representerer positiv innovasjon er vi opptatt av at det skal være like spilleregler for alle markedsaktører, sier Habberstad.

Hun er langt fra overrasket over tallene tjenesten rapporterer. Veksten sammenliknet med året før er helt i tråd med den generelle veksten i det norske reiselivsmarkedet, forteller hun.

– Airbnb gir gjester mer å velge i, og er et supplerende tilbud i byer og et tilbud på mange steder der det ikke fins andre alternativer, så at nordmenn er brukere er neppe overraskende. Gitt at nordmenn står for 23 millioner kommersielle overnattingsdøgn er det likevel fortsatt en liten andel av disse døgnene som tilbringes på Airbnb, sier Habberstad.