Makt i demokratiet

Valgkomitéen hadde gått inn for Une Aina Bastholm som kvinnelig talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG). Det var partiets mannlige talsperson og eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, fornøyd med. Han vet at han samarbeider meget godt med Bastholm. Den som ved siden av ham selv har vært talsperson for partiet de siste to årene, Hilde Opokus, har han samarbeidet elendig med. NRK kan fortelle at han flere ganger har bedt om å få trekke seg som nasjonal talsperson på grunn av samarbeidsproblemene. Det ble til at Hansson fortsatte – i håp om bedre tider etter dette landsmøtet. Nominasjonskomiteen vet hvordan Hansson tenker. I partiet vedtekter står det at de to talspersonene skal velges sammen. Det har Hansson tolket slik at partiet får finne to talspersoner som han kan samarbeide godt sammen med.

Rasmus Hansson mente i 2014 og mener vel fortsatt, at et parti bør ha en leder og en eller to nestledere. Det har han ikke fått partiet med på. I praksis opptrer han som om han er partiets leder. Slik oppfattes han også utad. Det har irritert en del. I MDG er det dessuten uenighet om mye, ikke minst om den rollen Hansson har inntatt. En del mener at Oslo-dominansen i partiledelsen er for sterk. Dette var noe av bakgrunnen for at Hilde Leangli ble lansert som motkandidat til Bastholm. Delegatene merket seg at den avtroppende talspersonen, Hilde Opokus, som ikke deltok på landsmøtet, ga varm støtte til Leangli.

Skjære igjennom