Maktkamp og tillitsbrudd i sykehusene: hva nå?

Tirsdag grep arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie inn i konflikten mellom Akademikerne og Spekter, og besluttet å avslutte sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Det kan gå mange uker, eller til og med måneder, før Rikslønnsnemnda gjør sitt endelige vedtak - en avgjørelse som vil ha samme effekt som en tariffavtale. Før den tid får både arbeidsgiver og arbeidstaker anledning til å fronte sine saker.

Som regel ligger imidlertid den eksisterende avtalen til grunn for Rikslønnsnemndas beslutning. I utgangspunktet taler det for at legene vil gå på et nederlag, siden arbeidstaker ikke ønsker å røre den eksisterende avtaleteksten.

Underveis i streiken ble samtaler partene imellom gjenopptatt - riktignok kun for en kort periode. Under disse samtalene var det klart at én ting, og en ting alene var avgjørende for bruddet mellom partene: legenes medbestemmelsesrett når arbeidstidsordningene utarbeides.

Foruten dette punktet strekker arbeidsgiver seg ganske langt, og åpner både for noe kortere maksgrense for ukentlig arbeidstid (fra dagens 60 timer til 54 timer), bedre sikring av hvile mellom vakter, jevnere fordeling av arbeidstiden i løpet av en arbeidsuke og vern mot sammenhengende uker med høy arbeidsbelastning. Spekter ville også imøtekomme arbeidstakerorganisasjonens krav om lønn- og overtidsbetaling.

Men arbeidsplanene skal være arbeidsgivers oppgave, slår de fast, med følgende formulering:

«Arbeidsplaner skal settes opp på en kollektiv måte og etter drøfting med tillitsvalgte, og slik at den enkelte leges individuelle behov blir ivaretatt .»

– Det de kaller «kollektivt» er en drøfting med tillitsvalgte. Vi krever en reell medbestemmelse, sa Frøyland til Dagens Perspektiv da samtalene brøt sammen.

Rikslønnsnemnda må dermed ta stilling til hvordan maktbalansen i sykehuskorridorene skal se ut: bør den kanskje mest essensielle, men også privilegerte , arbeidstakergruppen gis vetorett når ledelsen går mot deres vilje? Er deres innsikt i vern av arbeidstakere - og pasienter - bedre enn sykehusledelsens?

Realiteten er at leger til nå, med eksisterende avtale, har vært svært delaktig i utarbeidelsen av egne arbeidsavtaler. Kravene om endring, og tariff-festing av deres medbestemmelsesrett, kom først da det i det små dukket opp alternative løsninger, blant annet ved sykehuset i Bærum.

Dermed kan Rikslønnsnemnda også måtte vurdere om dagens løsning, frem til i år, har fungert såpass godt at legenes medbestemmelsesrett bør tariffestes.

Å beholde dagens avtaletekst, som åpner for «både og», virker som et sannynlig utfall - spesielt fordi Spekter har avvist at de vil bestemme eller legge føringer for sykehusenes vurdering av arbeidstidsordningene - men overlate det til det enkelte sykehus. Muligens ispes noen elementer fra Spekters reviderte forslag midtveis i streiken.

Da vil lokal tillit til hver enkelt sykehusledelse bli avgjørende. Det kan få svært ulike utfall forskjellige steder i landet. Mange plasser er det overveidende grunn til å tro at det vil fungere svært godt, andre plasser startes pilotprosjekt som ingen ennå vet utfallet av. Hvem vet, kanskje blir det bedre? At samtlige legegrupper i landet ikke har tilllit til sin arbeidsgiver eller sykehusledelse, slik Akademikerne fremstiller situasjonen, virker usannsynlig.

Hvis det er tilfelle, har sykehus-Norge et langt mer dyptstikkende problem.