Målet med samhandlingsreformen er ennå ikke nådd

Det viser resultatene fra evalueringen av samhandlingsreformen som Forskningsrådet har gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er vårt håp at denne evalueringen kan bidra til at tjenestene blir bedre for pasienter, pårørende og behandlere, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

– Resultatene fra evalueringen vil ha stor nytteverdi og relevans, sier departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen.

Samhandlingsreformen ble satt ut i livet i 2013 etter en erkjennelse av at helse- og omsorgstjenestene var blitt for fragmenterte og var i ferd med å bli for kostbare. Hensikten var å få pasienter raskere ut av sykehusene og at kommunene skulle få et større ansvar for oppfølgingen.

Resultatet av evalueringen viser at kommunene ofte kommer til kort når det gjelder å ta over pasienter fra sykehusene. Ofte har de ikke den spesialkompetansen som trengs. Liggetiden på sykehusene har gått ned, men samtidig har antall innleggelser økt – blant annet på grunn av at pasienter sendes oftere tilbake til sykehus etter utskrivning.

Reformen har ført med seg økte bevilgninger til kommunene, noe som har gjort at de kommunale helse- og omsorgsbudsjettene har skutt i været.

• Les mer om samhandlingsreformen her.

Følgende er hovedfunnene i evalueringsrapporten:

• Diagnosebaserte pasientforløp opplevdes som lite tilpasset den kommunale virkelighet og for spesialisert for det lokale pasientgrunnlaget.
• Diagnoseuavhengige pasientforløp synes å passe bedre, særlig for pasienter med multisykdom.
• Brukerne har i begrenset utstrekning medvirket i utformingen av avtalene mellom kommuner og helseforetak.
• Nesten alle kommuner hadde ved utgangen av 2015 tatt i bruk digitale pleie- og omsorgsmeldinger, noe som har bidratt til bedre oversikt over pasientstrømmer.

Økonomiske virkemidler

• Det kommunale betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter har hatt betydelige effekter, både tilsiktede og utilsiktede: Liggetiden på sykehus har gått kraftig ned, men antallet innleggelser har økt påtagelig.
• Statstilskuddene til kommunene har ført til en signifikant vekst i kommunenes budsjetter for pleie og omsorg.

Folkehelse og forebygging

• Folkehelsetemaer har fått økt oppmerksomhet i de kommunale planprosessene.
• Økt fokus på korttidsforebygging. Særlig i små og mellomstore kommuner satser man på å unngå innleggelseskostnader på denne måten.
• Mer tverrsektorielt samarbeid. Mer gjennomslag i sektorer utenom helsesektoren.
• Alle kommuner bør ha en folkehelsekoordinator.

Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

• Kommunene har bare i liten grad benyttet rommet for lokale tilpasninger som er mulig innenfor lovverket.
• Avtalene har ikke bidratt til vesentlige endringer i opplevd samarbeid. Kommunene opplever ikke endret styrkeforhold og økt likeverd i forhandlinger og samarbeid.
• Kommunehelsetjenesten bør involveres tidligere i utskrivingsprosessen fra sykehus, og utskrivningen bør differensieres slik at det tas hensyn til pasientenes kompleksitet.
• Fastlegens kompetanse bør i langt større grad brukes i denne fasen.

Interkommunalt samarbeid og andre organisatoriske mekanismer

• To tredjedeler av alle kommuner inngår i interkommunale samarbeidsordninger omkring helsespørsmål. Særlig er det utbredt samarbeid om legevakt.
• Detaljene i samarbeidet varierer en god del, og det er rom for lokale tilpasninger, samtidig som samarbeidet ser ut til å fungere nokså problemfritt. Den vanligste samarbeidsformen er gjennom vertskommunemodellen.

IKT-løsninger

• Både pasienter og helsepersonell er gjennomgående svært positive til de IKT- løsningene som er tatt i bruk og dokumentert.
• Løsningene for elektronisk samhandling øker effektiviteten hos helsepersonell, legger grunnlaget for bedre informasjonskvalitet og gir bedre pasientsikkerhet.
• De elektroniske samhandlingsløsningene har medført behov for å forbedre kvalitet, struktur og innhold i informasjonen som formidles.
• Samhandling mellom pasienter og helsepersonell har fortsatt et betydelig potensial.
• Tilgang til oppdatert og relevant informasjon er en utfordring, ikke minst for å kunne gi pasienter og brukere større muligheter til å ta kontroll over egen sykdom, spesielt innenfor kronikergrupper.
• Det er potensial for i større grad å ta i bruk telemedisinske løsninger

Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

• Innføringen av KAD har hatt effekter, men effektene varierer med hvordan tilbudet er organisert.
• KAD med god tilgang til legetjenester (samlokalisert med legevakt/god legeberedskap) har hatt best effekt. For KAD med annen organisering er det ikke dokumentert effekt.
• Effekten er størst for pasientgruppen over 80 år innlagt ved medisinske avdelinger.

(Kilde: Forskningsrådet)