Mange får ikke psykisk helsehjelp når de trenger det

Blir psykiske helsetjenester prioritert i spesialisthelsetjenesten? Dette spørsmålet blir stilt i en ny rapport fra Riksrevisjonen. Det korte svaret er nei: Målet som er satt for prioritering av psykisk helsevern er ikke nådd, og tilbudet til personer med psykiske helseproblemer har store svakheter.

Ventetiden for å få helsehjelp er uakseptabelt lang og tilbudet varierer i ulike deler av landet, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

– Lang ventetid og ulik tilgang til helsehjelp er alvorlig for personer som allerede er i en sårbar situasjon, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Bryter ventetidskrav

Er du voksen og skal ha hjelp med psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, skal ventetiden være kortere enn 45 dager. For barn og unge skal ventetiden være kortere enn 40 dager. Det har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt.

Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at tre av de fire regionale helseforetakene ikke innfrir ventetidskravet for barn og unge. To av dem innfrir ikke kravet for voksne.

Pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, der det kreves henvisning for å få øyeblikkelig hjelp, og der det ikke tilbys ambulant behandling, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det, fastslår Riksrevisjonen.

Av pasientene som mottar tilbud, får ikke alle tilbud om de behandlingsformene som Helsedirektoratet anbefaler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mål om prioritering er ikke nådd

Siden 2014 har regjeringen hatt et mål om at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres over somatikken i spesialisthelsetjenesten. Målet er kalt den gylne regel. Riksrevisjonens undersøkelse viser at målet ikke blir nådd i noen av de regionale helseforetakene.

– Det er viktig at personer med psykiske lidelser får anbefalt behandling i tide, uavhengig av hvor de bor i landet. For at psykisk helsevern skal bli tilstrekkelig prioritert, bør Helse- og omsorgsdepartementet blant annet følge opp den gylne regel tettere enn de hittil har gjort, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Fra 2015 til 2019 har både kostnadene og antallet polikliniske konsultasjoner økt relativt mer i somatikken enn i psykisk helsevern. Når det gjelder aktivitet, har antallet polikliniske konsultasjoner faktisk gått ned både i psykisk helsevern for voksne og i psykisk helsevern for barn og unge.

Den manglende måloppnåelsen på den gylne regel kan først og fremst forklares med at psykisk helsevern blir nedprioritert i løpet av budsjettåret til fordel for somatikken. De regionale helseforetakene har heller ikke greid å sørge for å ha nok bemanning, noe som påvirker både aktivitet, ventetider og kostnader, konstaterer Riksrevisjonen.

Ikke god nok behandling til ungdom

Nesten 40 prosent av kommunene opplyser at behandlingstilbudet til ungdom med både psykiske problemer og rusproblemer ikke er godt i deres kommune. Hver tredje kommune opplyser at tilbudet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Omtrent 20 prosent av kommunene mangler et tilbud til ungdom med rusproblemer.

Nesten hver tredje poliklinikk i helsevern for barn og unge behandler ikke ungdom som både har psykiske lidelser og rusproblemer. Mange av disse ungdommene blir henvist videre til poliklinikker i psykisk helsevern for voksne. Der får de ofte behandling beregnet for voksne.

– Mennesker under 18 år trenger en annen behandling og oppfølging enn voksne. Det er urovekkende at mange av dem ikke får den behandlingen de trenger, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Flere svakheter

I undersøkelsen fra Riksrevisjonen kommer det også fram at:

• I én av ti kommuner er det bare fastlegene som gir barn og unge behandling for psykiske plager.
• Pasientenes og pårørendes erfaringer blir i liten grad blir brukt i arbeidet med å forbedre tjenestene
• Arbeidet med kvalitetsforbedring er ikke systematisk nok

Sier riksrevisor Per-Kristian Foss