Mange rådmannsutskiftninger i vente

Før kommunereformen startet i 2014 hadde Norge 428 kommuner. 1. januar 2020 er antallet kommuner redusert til 356. 119 kommuner er slått sammen til 47 nye.

Legg til en kraftig valgvind for ikke minst ordførerførerglade Senterpartiet, og det ligger an til svært mange endringer i Kommune-Norge. I tillegg kommer fylkeskommunene, som fra årsskiftet er redusert til 11.

Se de nye kommunene og fylkeskommunene nederst i saken

Flere skifter enn normalt

Daglig leder Gudrun Haabeth Grindaker i Norsk Rådmannsforum er ikke i tvil om at kommunereform og lokalvalg betyr utskiftninger også av mange rådmenn i det nye Kommune-Norge.

– Tradisjonelt skjer det en del rådmannsskifter etter valg. Med gjennomføringen av kommunereformen i kombinasjonen med valgvinden kan det bli enda flere enn ellers. Dette blir et veldig spennende valg, sier hun til Dagens Perspektiv.

Haabeth Grindaker vet hva hun snakker om. Hun ledet prosessen som ledet fram til «nye» Sandefjord kommune, resultatet av sammenslåingen av Stokke, Andebu og Sandefjord kommune – realisert som den første i kommunereformen fra 1.1.2017.

Hun har også vært rådmann i Halden, mangeårig direktør på flere områder i KS – og siden i mars i år altså daglig leder i Norsk Rådmannsforum. Dette er rådmennenes uavhengige medlems- og interesseorganisasjon hvor profesjonelt lederskap og det å lykkes best mulig i rådmannsrollen er det sentrale formålet.

Avgjørende samspill

Samspillet og samhandlingen mellom ordfører og rådmann er viktig.

– Mange kommuner har hatt samme ordfører og rådmann lenge. Samarbeidsforholdet er bygget på lange tradisjoner. Med ny politisk ledelse kan dette endre seg etter et lokalvalg, ikke minst i de mange nye kommunene. Da kan hverdagen bli så annerledes at rådmannen velger å se seg om etter noe annet å gjøre, forklarer Haabeth Grindaker.

Hun understreker at det er mange årsaker til at rådmenn slutter:

– Tidligere undersøkelser viser at mange ønsker nye utfordringer, for eksempel en større kommune. Noen rådmenn kan også bli beskyldt for å være brikker i et politisk spill.

Eiendomsskatt er et typisk eksempel:

– Et parti kan gå til valg på å fjerne eiendomsskatten. Selv om rådmannen da gir uttrykk for at kommunen trenger disse inntektene i et økonomisk perspektiv, kan uttalelsen bli oppfattet som politisk.

KS har i en utredning påpekt at mange rådmenn også skifter jobb fordi de ønsker andre eller større utfordringer, for eksempel en større kommune.

Krevende i nye kommuner

Norsk Rådmannsforum har per i dag ingen konkret statistikk over rekrutteringen av rådmenn til de nye kommunene.

– Noen hentes fra en av de eksisterende kommunene, andre hentes utenfra. Vi ser at begge løsningene velges.

Selv kom hun utenfra da hun overtok «nye» Sandefjord. Hun mener det å hente den nye topplederen kan være smart mange steder:

– Ikke minst i kommuner som er slått sammen med «tvang». Da kan det være enklere og en fordel å overta og bygge den nye kommunen som «nøytral» part uten en lang historie.

Arbeidet må fortsette

Haabeth Grindaker er opptatt av at 1. januar 2020 ikke er noen stoppdato for kommunereformen.

– Når så mange er opptatt av å skape best mulig tjenester, bør det bli mulig å skape en mønsterkommune. Arbeidet med å samkjøre og videreutvikle tjenestene for innbyggerne må fortsette. På mange måter er 1. januar en start for reformen. For de aller fleste vil det fortsatt være et omfattende arbeid med å utvikle den nye kommunen, blant annet med å bygge en felles organisasjonskultur.

Krise og tillit

Topplederkonferansen 2019 arrangeres 22. – 23. august 2019 i Oslo, og er et tilbud til både rådmennene og deres ledergrupper.

Hovedtema er ulike sider ved rådmannsrollen og det å være toppleder. Årets konferanse har som tema «Å lede i krise og bygge tillit», rådmannsbevegelser, ny kommunelov og «Blir rådmannen svekket eller styrket etter valg?».

– Dette er ingen skole, her handler det om refleksjon og diskusjon rundt topplederrollen. Mange rådmenn opplever å lede i kriser og da er nøkkelen tillit og åpenhet.

LES MER |Her er programmet for «Topplederkonferansen 2019»

Den nye kommuneloven trer også i kraft 1. januar 2020. En sentral endring er at rådmannens overordnende arbeidsgiveransvar lovfestes. I dag avgjøres dette av den enkelte kommunes delegasjonsreglement. Spørsmålet om hvordan dette påvirker relasjon mellom ordfører og rådmann skal også diskuteres på konferansen.

I tillegg arrangeres topplederprogrammets del 1 som tidligere ble kalt «Rådmannsskolen».