Manglende samhandling i kommunene

Det er økende forståelse for at arbeid kan være helsebringende for personer som sliter med psykiske helseproblemer eller med rusmiddelproblemer. I mange kommuner er det imidlertid svakheter i samhandlingen mellom helse- og omsorgstjenesten og Nav om arbeidsrettet oppfølging for disse gruppene, viser en ny rapport fra Sintef.

Mange kommuner har ment at arbeidstiltak er Navs ansvar, ifølge rapporten som tar for seg kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i 2018.

Rapporten er laget på oppdrag fra Helsedirektoratet og bygger på innrapportering fra mer enn 400 kommuner og Oslo-bydeler.

I riktig retning

Seks av ti kommuner og Oslo-bydeler oppga i 2018 at samhandlingen om arbeidstiltak mellom Nav og de kommunale tjenestene er god eller svært god. Det er en økning fra året før, da om lag halvparten mente samhandlingen var god.

Utviklingen ser dermed ut til å gå riktig retning, ifølge Sintef-rapporten.

Samtidig forteller tallene at samhandlingen i mange kommuner ikke er god.

Ni prosent svarer at samhandlingen er mindre god eller dårlig, men 31 prosent mener at samhandlingen verken er god eller dårlig.

Respondentene kan imidlertid ha høy terskel for å si at samhandlingen ikke er god fordi de selv er en del av denne samhandlingen, påpeker Sintef-forskerne. De tolker derfor svaret «verken god eller dårlig» som at det er utfordringer i samhandlingen, for eksempel at det er lite samhandling mellom aktørene.

«Det er da 42 prosent av kommunene som ikke har god samhandling», konkluderer Sintef-rapporten. Det betyr at det er et forbedringspotensial i mange kommuner.

Flere samarbeider

I fjor oppgav 291 kommuner og bydeler i Oslo at de hadde etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og Nav om arbeidsrettet rehabilitering for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Det utgjorde 66 prosent av alle kommuner/bydeler.

Året før var det 58 prosent som hadde etablert et slikt samarbeid.

Det er et økende samarbeid i alle kommunegrupper, bortsett fra i de største kommunene utenom Oslo, viser Sintef-rapporten.

Les også: – Å jobbe gir meg selvtillit

Flere tilbyr individuell jobbstøtte

Mange kommuner har tatt i bruk nye metoder for å få flere med psykiske helseproblemer og rusproblemer ut i arbeid. En slik metode er individuell jobbstøtte (individual placement and support, IPS), som handler om å få folk så raskt som mulig ut i jobb på en ordinær arbeidsplass med tett oppfølging.

Internasjonale studier viser at hjelp gjennom individuell jobbstøtte dobler sjansen for at personer med alvorlige psykiske lidelser kommer ut i jobb, sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

Over statsbudsjettet har Nav fått øremerkede midler til å satse på individuell jobbstøtte. Metoden brukes også i økende grad av ideelle organisasjoner og andre aktører, blant annet innen rusomsorg.

En lignende metode er supported employment (SE), som er jobbstøtte tilpasset personer med omfattende og sammensatte støttebehov.

Best tilbud i store kommuner

I fjor hadde én av fem kommuner tatt i bruk IPS eller SE i det psykiske helsearbeidet. En like stor andel hadde tatt i bruk disse metodene i arbeidet med personer med rusproblemer, viser Sintef-rapporten om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

Tilbudet varierer imidlertid mye etter kommunestørrelse. Både når det gjelder psykisk helse og rus er det en langt vanligere med tilbud basert på individuell jobbstøtte eller supported employment i store kommuner enn i små.

Seks av ti kommuner med over 60 000 innbyggere har et tilbud basert på disse metodene i det psykiske helsearbeidet. Blant kommuner med under 50 000 innbyggere er det bare tre av ti som har et slikt tilbud, og blant de minste kommunene gjelder det bare én av 20.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

IPS kan bryte barrierer

Den økte satsingen på individuell jobbstøtte (IPS) kan være med på å forklare at flere enn før opplever endringer i samarbeidet mellom Nav og kommunale etater utenfor Nav, mener Kine Nan Lium.

Lium er leder for IPS Hadeland, som er et samarbeid mellom Nav og den psykiske helsetjenesten på Hadeland om arbeidsrettet oppfølging basert på IPS-metoden.

– IPS er en måte å bringe Nav og helsetjenesten nærmere hverandre. I en del tilfeller har man lite kunnskap om hverandres roller: De som jobber med psykisk helse, har en annen innfallsvinkel i møtet med sine brukere, mens Nav også må stille krav i henhold til vilkår i lovverket. IPS innebærer et samarbeid som gjør at man får større innsikt i hverandres måte å jobbe på. Man ser forbindelseslinjer mellom det ulike etater gjør, sier Lium.

– Prinsippene for IPS er i tråd med en helhetlig tankegang i folkehelsearbeidet og recovery som grunnlagstenkning, tilføyer hun.

I recoveryorienterte psykisk helse- og rus-tjenester er tilnærmingen at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen innebærer at et større ansvar overføres til de kommunale helse- og sosialtjenestene. Det betyr at IPS kan spille en større rolle i kommunene, påpeker lederen for IPS Hadeland.

– Samhandlingsreformen innebærer en større pågang av brukere til kommunene. Dermed vil man nå flere ved satse på IPS i kommunene.