Mann frifunnet i trygdeskandalen – Høyesterett slår fast at Nav gjorde feil før 2012

Det var en enstemmig Høyesterett som i storkammer besluttet at mannen frifinnes.

– Klienten er glad for å bli frifunnet av en samlet Høyesterett fordi han ikke hadde gjort noe ulovlig. Det er en god oppreisning, men nå gjenstår opprydningen. Høyesteretts erkjennelse av at rettssystemet sviktet må vi alle ta til oss, sier mannens forsvarer, advokat John Cristian Elden, i en epost til NRK.

Pilotsak

Saken omtales som pilotsaken i trygdeskandalen. Det er den første av en lang rekke saker som nå gjenopptas fordi Efta-domstolen mener at Nav-skandalen strekker seg tilbake til 1994. Norske myndigheter har tidligere innrømmet feil siden 2012.

– Vi er godt fornøyd med at Høyesteretts storkammer nå har tilrettelagt for at regjeringen må rydde opp i hele skandalen, sier Elden.

Mannen i 60-årene ble i 2017 dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt grovt trygdebedrageri. Grunnen var at han fra mai 2010 til oktober 2012 oppholdt seg i Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger. Han sa ikke fra til Nav om at han var i utlandet.

Fordi saken gjelder forhold både før og etter 2012-grensen, var den ansett for å være egnet som pilotsak i Høyesterett.

Flere saker venter

Det er ventet at dommen vil skape presedens for drøyt 80 saker der folk kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel.

Saken ble gjenåpnet etter å ha vært til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen i mars i fjor.

Ettersom både forsvarer og setteriksadvokaten hadde lagt ned påstand om full frifinnelse, var det ventet at Høyesterett ville falle ned på samme beslutning.

– Dette er en viktig dom, både for alle som er rammet av skandalen og for fremtiden. Det er nå på det rene at arbeidsavklaringspenger og sykepenger kan tas med ut av Norge i fremtiden, så lenge man oppholder seg i EØS-området og er tilgjengelig for norske myndigheter, sier Elden.

Tilbake til 1994

Høyesterett kom til at kravet om opphold i Norge som var hjemlet i folketrygdloven, var i strid med EØS-retten. Høyesterettsdommer Kine Steinsvik skriver at det norske oppholdskravet var i strid med EØS-regelverket i hele tiltaleperioden.

Oppholdskravet for å motta syke- og arbeidsavklaringspenger var i strid med både trygdeforordningen av 2012 og med den grunnleggende retten til å motta tjenester etter EØS-avtalen.

Den siste regelen har vært likelydende siden 1994 da Norge trådte inn i avtalen.