May må kjempe for brexit-lovgivning

Motstanderne av en hard brexit har varslet at de vil komme med en rekke endringsforslag. Men det skjer ikke før saken skal behandles i Parlamentet til høsten, skriver BBC. Uansett venter det mer bråk for en svært presset britisk statsminister.

Tirsdag ba Theresa May om hjelp fra opposisjonen for å møte de utfordringene Storbritannia står overfor. Samtidig fastholdt hun i det som var hennes første større tale etter valgnederlaget i juni, at den kursen hun staket ut for ett år siden, er riktig.

– Problemet er at svært mange av hennes egne parlamentsmedlemmer mener at valgresultatet viser hva landet mener om hennes visjon, og det var langt fra vakkert, skriver BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg i en kommentar.

Slitne politikere

Kuenssberg er kjent for å ha svært gode kilder i regjeringsapparatet og skriver at det ikke er mulig å finne et konservativ parlamentsmedlem som mener at May bør lede partiet inn i neste valg.

– Det er et spørsmål om når, ikke om (hun må gå). Mange mener nå at hun bare skal gjøre én stor feil til før utfordrerne vil gripe anledningen, skriver Kuenssberg.

Men hun legger til at alle i Westminster nå er så slitne etter et svært turbulent politisk år at de trenger en pause før de hiver seg på nok en valgkarusell.

– Det er heller ingen åpenbar etterfølger etter henne. Hadde det vært en populær og respektert alternativ kandidat hadde situasjonen vært dramatisk forskjellig. Det er i dag ingen åpenbar kandidat partiet kan samle seg rundt, mener Kuenssberg.

Vil endre

Til uka tar politikerne i Storbritannia ferie. Når de møtes igjen i september, kan May vente seg en kamp for å få gjennom brexit-lovgivningen i Parlamentet. Labours EU-talsmann Keir Starmer sier at det er svært sannsynlig at Labour kommer til å foreslå forandringer når EU-lovene skal innlemmes i britisk lov. Også SNP, Liberaldemokratene og De Grønne varsler kamp. Det gjør også de av Mays egne partifeller som er mot en hard brexit-løsning.

Simon Underwood, som forsker på europeisk politikk ved Universitetet i Sussex, sier til Klassekampen at han tror det blir vanskelig for motstanderne å bruke lovforslaget til å fremme en myk brexit-agenda.

– Om det blir gjort opprør, og lovforslaget ikke går igjennom, skaper det mange problemer. Hvis man får nedkjempet lovforslaget, setter man Storbritannia i en så vanskelig situasjon at de kan bli nødt til å be EU om mer tid til forhandlingene. Faren er da at man kan skape større mulighet for en hard brexit, sier Usherwood.