MDG-Bastholm: – Derfor står vi nærmere Ap enn Høyre

– En mer aktiv stat i nærings- og transportpolitikken er nødvendig på grunn av klimakrisen, ikke på grunn av ideologisk kjærlighet til offentlig sektor framfor privat. Men Høyre-siden ser ikke forskjellen og stempler oss som røde, sier stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm.

Når det gjelder økt bruk av statlige virkemidler i klimapolitikken, tror Bastholm hun kan få mer drahjelp av Jonas Gahr Støre enn av Erna Solberg.

Ideologiske bremser

Rent ideologisk ønsker ikke Miljøpartiet De Grønne å plassere seg langs en tradisjonell venstre/høyre-akse. Une Bastholm mener MDG har fordelen av at den grønne ideologien er av nyere dato enn mange av de andre ideologene i norsk politikk. Den henter inspirasjon fra både venstresiden og høyresiden for å finne løsninger på et problem som er akutt og fundamentalt for hele kloden.

– Vi snakket mye om ideologi før vi kom på Stortinget, og ideologien er fortsatt grunnlaget og kompasset vårt. Men nå må vi ta stilling til mye mer, og er blitt mer konkrete og praktiske i diskusjonene, sier hun.

Ifølge Bastholm kan imidlertid ideologi også være til hinder for en dynamisk klimapolitikk.

– Norge er best skodd av kanskje alle land for å nå klimamålene. Vi er langt framme teknologisk, vi har penger og vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. Det er derfor rart at vi er så trege i avtrekkeren når det gjelder klimasatsing, mener Une Bastholm.

– Det er ideologiske barrierer som bremser satsingen.

Og det er de andre partienes ideologi og manglende endringsvilje som er problemet. Særlig regjeringspartiene, skal vi tro MDG-representanten. Hun mener nemlig at Arbeiderpartiet er blitt tydeligere i klimapolitikken nå når de er i opposisjon enn de har vært tidligere.

– Mens Høyre og Frp ikke har endret sin klimapolitikk i det hele tatt de siste fem årene.

Verken FN-rapporter, tørkesomrer eller ekstremvær har rikket dem av flekken.

– Det tror jeg kommer av ideologisk aversjon mot statlig engasjement. Og den sterke troen på vekst.

Bastholm holder et miniforedrag om vekstroen som kom med den industrielle revolusjon. Den ga oss vekst og økt velstand gjennom effektiv produksjon.

– Den industrielle revolusjon gjorde oss gode på å produsere en bestemt vare billigst mulig. Men nå er det viktig å utnytte ressursene på best mulig måte.

Ifølge Bastholm er det tid for å vri fokuset bort fra kostnadseffektivitet og bli mer opptatt av ressurseffektivitet.

– Markedsliberalistene og teknologioptimistene i Høyre og Frp tenker mest på kostnadseffektivitet. Men i dag er vi kommet til et punkt hvor vi har overforbrukt jordkloden, sier hun.

En annen ideologisk barriere mot en effektiv klimapolitikk som virker, er de borgerliges mantra om «teknologinøytralitet», mener Bastholm.

– Ideologene i regjeringen er ekstremt opptatt av teknologinøytralitet. Markedet vinner alltid, og staten skal ikke plukke vinnere.

– Og jeg ser poenget. Man skal ha en sunn skepsis til at staten skal bestemme hva industri og næringsliv skal satse på. Bastholm trekker pusten:

– Men at Norge, som hav- og energinasjon, ikke har satset tungt på havvind for 15 år siden, er helt utrolig.

– Det bunner i en dyp oljereligion kombinert med en overdreven tro på teknologinøytralitet.

For Une Bastholm er det merkelig at dette sitter så dypt i de såkalte styringspartiene i norsk politikk. Hun viser til Storbritannia som bruker offentlige midler i stort monn for å bygge opp en egen havvindindustri.

– Men i Norge vil vi ikke «binde oss» til noen bestemt teknologi.

Ifølge Bastholm kan toget ha gått når det gjelder Norges muligheter til å bli ledende på havvind.

– Poenget er at vi må lete med lupe etter hvordan vi kan fortsette å bruke kompetansen fra oljesektoren. Hvis Erna Solberg hadde vært litt mer visjonær…

– Hovedproblemet med Høyre er ikke Høyres klimapolitikk som sådan, men at Høyre ikke prioriteter klimapolitikken, heller ikke når den har stort potensial for verdiskaping og teknologiutvikling.

Markedsliberalistene og teknologioptimistene i Høyre og Frp tenker mest på kostnadseffektivitet.

Savner Høyres «nikkersadel»

– Dere har gang på gang sagt at MDG er et blokkuavhengig parti, og ikke er opptatt av høyre- eller venstresiden i politikken. Nå er dere godt plassert på den rødgrønne siden. Hva skal til for at dere kan skifte side? Er det i det hele tatt mulig å tenke seg?

– Ja, det er mulig. Men så lenge Høyre vil ha med Frp i regjering, kan ikke vi bidra til å gi Høyre makt, slik KrF og Venstre gjør i dag, sier Bastholm, som er uenig i premisset i spørsmålstillingen:

– Vi har ikke «plassert oss» på noen side, men så lenge Høyre gjør seg avhengige av Frp, er det naturlig for oss å bygge allianser til venstre, hvor vi kan få mer gjennomslag for grønn politikk. Hvis vi framover ser et mer verdikonservativt Høyre, kan høyresiden bli et alternativ for oss i framtida, men det ser ikke særlig realistisk ut i dag.

Bastholm mener altså at Frps klimapolitikk er for langt unna deres egen, eller hun mener vel egentlig at Frp ikke har noen klimapolitikk. Men det er altså håp for Høyre, dersom den verdikonservative siden i partiet får sterkere innflytelse. Der er det mange som er minst like opptatt av å forvalte natur som å forvalte penger, påpeker hun.

– Du savner den såkalte «nikkersadelen» i Høyre?

– He, he. Ja. Den gamle verdikonservatismen var faktisk opptatt av måtehold, mindre forbruk og vern av naturen.

Mer å hente hos Støre

Men det er ikke bare Høyres nikkersadel som har mistet innflytelse i dagens regjering. Også KrF og Venstre blir ifølge Bastholm marginalisert i sitt samarbeid med de to store regjeringspartiene.

– Du sier at Arbeiderpartiet har fått en tydeligere klimapolitikk, men Ap har jo heller ikke akkurat holdt døra vid åpen for deg og MDG i en eventuell rødgrønn regjering?

– Jonas Gahr Støre lukket døra i 2017, men den er ikke er stengt for all framtid. Ap uttalte seg om samarbeid og allianser i forkant av valget 2017 ut fra den politiske situasjonen som var da, og den kan endre seg.

Une Bastholm mener at Erna Solberg er mer ideologisk styrt i klimapolitikken enn Jonas Gahr Støre.

– Solberg og Høyre er livredde for statlig styring. Men staten representerer fellesskapet. Og slik klimasituasjonen er nå, er det avgjørende at fellesskapet tar grep, for vi kan ikke løse krisen hver for oss.

MDG er mer opptatt av enkeltindividet enn partier på venstresida, mener Bastholm. Som konkrete eksempler ramser hun opp deres omfavnelse av frivilligheten, at de er for kontantstøtte og sier nei til heldagsskole.

– Vi er mer styrt av en pragmatisk nødvendighet enn ideologi når vi mener staten må ta tydeligere grep for å sikre klima og miljø. En mer aktiv stat i nærings- og transportpolitikken er nødvendig på grunn av klimakrisen, ikke på grunn av ideologisk kjærlighet til offentlig sektor framfor privat. Men Høyre-siden ser ikke forskjellen og stempler oss som røde.

– Alle er enige i at man må få renere energi i verden og at man må jobbe for å nå FNs klimamål. Uenigheten består i hvor fort det skal gå, og hvor offensiv politikk vi trenger. Om hvor dårlig tid vi faktisk har, framhever hun.

Når det gjelder økt bruk av statlige virkemidler i klimapolitikken, tror Bastholm hun kan få mer drahjelp av Jonas Gahr Støre enn av Erna Solberg.

– Å tenke nytt. Å satse offentlige midler for å rigge seg for framtiden. Å bruke krefter på denne måten, gjorde jo Ap når vi skulle starte med olje her i landet.

– Arbeiderpartiet er mindre redd for statlige planer enn Høyre er. Derfor tror jeg MDG har mer å hente hos Ap enn fra regjeringspartiene, slik politikken ser ut i dag.

LES MER | I Dagens Perspektivs artikkelserie om Politisk ideologi presenterer vi denne uken Une Bastholm som en av «Tenkerne på Tinget».

• Les hele intervjuet med Bastholm der hunutdyper sine politiske tanker her.