Med solkrem og flyers skal unge velgere vinnes

– Vi har hatt et stabilt høyt medlemstall over lengre tid, men ser nok at det politiske engasjementet blant unge vekkes litt ekstra i valgår, sier AUF-leder Mani Hussaini.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør unge mellom 18 og 24 år 12 prosent av velgermassen i årets stortingsvalg. Det er litt over 450.000 stemmer. Av disse er det i underkant av 40.000 som er medlem i et ungdomsparti, ifølge tall fra 2015 fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

– Vi opplever at ungdom er interessert i politikk, og at det eneste som står i veien for at de engasjerer seg, er at de ikke har blitt spurt om å være med i en politisk ungdomsorganisasjon, sier Hussaini.

Synliggjøring

– Flere unge bruker stemmeretten sin i dag enn for eksempel for ti år siden, sier forskningsleder Guro Ødegård ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Hun viser til en generell mobilisering gjennom 2000-tallet, men med en kraftig økning etter terrorangrepet 22. juli 2011.

– Noe sto på spill for ungdom. De kunne ikke ta demokratiet for gitt, sier Ødegård, og legger til at man etter angrepet så en økt mobilisering til både partiene og ungdomspartiene.

Hun mener likevel det er mer å hente på medlemssiden for ungdomspartiene, og trekker blant annet fram økt synliggjøring som viktig. Det samme gjør Hussaini.

– Det beste tiltaket er rett og slett å være der ungdom er – enten det er på videregående skoler, arbeidsplasser eller studiesteder – og snakke med folk og ufarliggjøre politikken, sier AUF-lederen.

– Veldig engasjerte

– Enten vi deler ut solkrem på stranda, flyers før en fotballkamp eller vann i sommervarmen, er målet å være i kontakt med ungdom. Noe av det viktigste vi gjør, er å fortelle dem om betydningen av å engasjere seg, sier generalsekretær Maria Barstad Sanner i Unge Høyre.

Sanner forteller at partiet besøker alle de videregående skolene i løpet av året for å høre hva de unge er opptatt av. Hun sier at i tillegg til blant annet lokalmiljø og egen skolehverdag, er også utenriksspørsmål viktig for ungdommene.

– De er veldig samfunnsengasjerte. For eksempel vekker alt med Donald Trump engasjement hos dem, sier Sanner. Hun tror det at mediene skriver mer om saker ungdom er opptatt av før valg, kan bety noe.

– Kommer ruslende

Grønn ungdoms talsperson Anna Kvam sier de opplever en oppsving i aktivitet blant eksisterende medlemmer i valgår.

– En del kommer ruslende på egen hånd når det er mer snakk om valg i mediene, men vi driver også med målrettet rekruttering i egen medlemsbase, sier Kvam.

Formann i Fremskrittspartiets ungdom (FpU), Bjørn-Kristian Svendsrud, sier at selv om de hadde en medlemsvekst i 2016, merker de at det er i valgår det er flest som melder seg inn.

– Ungdom er mer samfunnsbevisste nå. Det kan ha hatt noe med 22. juli å gjøre, men jeg har også inntrykk av at det at alle er på sosiale medier kan spille inn, sier Svendsrud.

Sammensatt grunn

Guro Ødegård sier det var et kraftig hopp i andelen unge som brukte stemmeretten i lokalvalget i 2011, men at den mobiliseringen også holdt seg i både det påfølgende stortingsvalget og lokalvalget. Grunnen til det er sammensatt, ifølge forskningslederen.

– Det var mye som skjedde etter 22. juli 2011. Blant annet ble unge politikere og politikk mer synlig i offentligheten, sier Ødegård.

Fortsatt høy mobilisering to og fire år etter 2011 gjør at man kanskje kan snakke om en 22. juli-generasjon, mener forskningslederen.