Mellom banker og berg

KOMMENTAR: Et av de store samtaleemner blant finansfolkene for tiden er om DnB NOR vil foreta en aksjeemisjon for å skaffe mer egenkapital, eller om banken vil søke finansiell forsterkning ved hjelp av midlertidig hybridkapital fra Statens Finansfond.

Konsernsjef Rune Bjerke vil helst ikke noen av delene og prøver å gi inntrykk av at DnB NOR har penger nok. Han får støtte at analytikere i Deutsche Bank som skriver at den norske banken er godt kapitalisert.

Likevel er DnB NOR trolig nødt til å skaffe penger. Egenkapitaldekningen er på 7,3 prosent, snart tre EU-kravet på nesten 10 prosent i kraft.

For å oppfylle de nye egekapitalkravene trenger DnB NOR 15 milliarder kroner, ifølge analytiker Fridtjof Berents i Arctic Securities.

Men går det som mange frykter med bankens store investeringer i shipping og i Baltikum er det ikke bare reservekapitalen som er i fare - også DnB NORs posisjon som Norges største og ledende bank kan ryke.

Tapsbomber?

DnB NOR er en av verdens største shippingbanker og hadde ved årsskiftet utestående lån i shippingnæringen for 137,8 milliarder kroner.

Ifølge bankens egne beregninger er det risiko for tap knyttet til 47 milliarder kroner. 12 av disse milliardene anses å ha en risiko for tap på mer enn 2 prosent.

Foreløpig har DnB NOR skrevet ned shippingverdier for cirka 225 millioner kroner.

Hva som blir regningen etter eventyret i Baltikum er også uvisst.

I første halvår i år nedskrev DnB NOR verdien av sin baltiske enhet - DnB NORD - med 2 milliarder kroner.
DnB NORD, som har en låneportefølje på 18 milliarder, kroner melder om et netto tap på rundt 600 millioner i første halvår i år, skriver The Baltic Course. Like mye som bankens samlede underskudd i fjor,

Enkelte økonomer mener den norske storbanken kommer til å tape over 5 milliarder kroner på satsingen i Baltikum.

Rune Bjerke opplyser at DnB NOR vil avsette mellom 8 og 10 milliarder til dekning av fremtidige tap i 2009 og ytterligere 10 til 12 milliarder i 2010.

Men DnB NOR er uansett blant de svakeste bankene i Norden, viser en undersøkelse som BI-forskerne Carl Arthur Solberg og Ole Helge Lien har gjort.

Strategisk blemme

DnB NORs strategi om å befeste sin posisjon som norsk lokalbank og samtidig vokse i utlandet er neppe bæredyktig, mener BI-forskerne som har vurdert konsekvensene i globaliseringen for norske banker.

I rapporten skriver Solberg og Lien:

" DnB NOR har i ulike omganger søkt å internasjonalisere sin forretningsvirksomhet, men kan ennå ikke sies å ha blitt en internasjonalt orientert bank. Dog er shippingavdelingen et unntak i så henseende. Banken er imidlertid for liten til å betjene de største internasjonale selskapene."

" Vi vurderer DnB NORs internasjonaliseringsevne til å ligge et sted mellom "midt på treet" til noe under middel. Vi begrunner dette med at banken i dag opererer i flere segmenter."

"Hovedtyngden av kundene er privatkunder og små og mellomstore bedrifter i Norge. DnB NOR anser det som nødvendig å vokse. Investeringene for å tilpasse seg Basel II er i følge våre intervjuobjekter så store at det vil være gunstig - om ikke nødvendig - med en større kundemasse."

"Innen annen corporate finance er banken liten i forhold til de store internasjonale bankene og har lite å stille med opp mot disse."

Upopoulær

Å skaffe flere kunder blir ikke lett ettersom DnB NOR de siste årene har inntatt posisjon som Norges mest upopulære bank.

Ifølge den norske EPSI-ratingen, som måler hvor tilfreds kundene er med sine bankforbindelser, ligger DnB NOR på en desidert sisteplass.

DnB NOR er banken med minst fornøyde kunder både i privatmarkedet, blant forretningsdrivende, og er dessuten den minst populære banken i Baltikum.

" En slik rangering gjør banken spesielt sårbar i en situasjon med et endret konkurransebilde. Organisasjonen i banken er snevert orientert mot det norske markedet og problemstillingene her." skriver Solberg og Lien.

Noe må gjøres

En stadig hurtigere tekologisk utvikling og en stadig mer globalisert finansnæring er andre store utfordringer.

DnB NOR må ta stilling til hvilken rolle banken skal spille i det nordiske privatmarkedet.

Mens andre storbankene i de nordiske landene har ekspandert internasjonalt gjennom oppkjøp og fusjoner i Norden, har DnB NOR ikke vært spesielt aktiv på denne fronten.

I dag er det ingen naturlige oppkjøpskandidater igjen blant nordiske banker.

BI-forskerne mener at hvis ikke Rune Bjerke & Co foretar seg noe snart, vil bankens internasjonaliseringsevne svekkes kraftig. Hovedårsaken er at banken vil støte på utfordringer som den ikke har en organisasjon til å møte.
Det gjelder også innen shipping hvor DnB NOR er verdensledende.

Flere internasjonale storbanker er i posisjon til å satse mer i denne nisjen. Dette stiller krav til DnB NOR om å posisjonere seg videre i denne delen av markedet.

"Spørsmålet blir om ledelsen allerede nå bør "fiske i rørt vann" i kjølvannet av subprime-krisen og innlede samtaler med aktører om samarbeid, overtagelse eller på andre måter posisjonere seg i denne nisjen med henblikk på å sikre sin sterke stilling i et marked som er så vidt viktig for banken.", påpeker forskerne.

Utkonkurrert

DnB NORs virksomhet som næringslivsbank er mest sårbart overfor globaliseringen.

"Selv om banken har god kompetanse innen enkelte nisjer, sitter vi igjen med et inntrykk av at de ikke er sterke nok i forhold til å gjøre seg gjeldende i internasjonal konkurranse." hevder Solberg og Lien.

"Vår vurdering er at banken bør konsentrere seg om små nisjer der andre ikke har kompetanse eller særinteresser. Fiskerinæringen kan her være ett eksempel. Det er spørsmål om olje- og energisektoren er for stor og for meget preget av konkurranse til at DnB NOR har mulighet til å hevde seg her - til tross for Norges posisjon som olje og energiprodusent. Vi tror at banken i det mest radikale scenarioet lett kan bli utkonkurrert hos sentrale corporate-kunder både i utlandet og i Norge, og kan bli tvunget til å trekke seg fra olje- og energisektoren." konkluderer rapporten.

Det begynner å haste for Rune Bjerke og DnB NOR.

NB: DnB NOR har etter at artikkelen ble skrevet lagt frem en plan for aksjeutvidelse (emisjon) på 14 milliarder kroner.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.

Les flere kommentarer her.