Men drømmen om borgerlønn var ikke død

Frykten for arbeidsledighet som følge av storstilt digitalisering har igjen satt borgerlønn på dagsorden.

Ideen om borgerlønn går ut på at alle borgere får en fast inntekt fra det offentlige - uansett hva de ellers tjener eller driver med. Så er det opp til hver enkelt å bruke disse pengene som best man kan.

Skulle man innført borgerlønn i Norge, ville den i prinsippet erstattet andre trygdeordninger som deles ut gjennom NAV.

Ideen som endrer spillet

To bøker, en i Norge og en i USA, er med å løfte temaet igjen etter at de mest profilerte eksperimentene, et i Finland og et annet i Canada, begge ble avsluttet før tiden og med til dels skuffende resultater.

– Av alle ideer er det likevel den beste vi har fått med oss så langt. Det er dessuten viktig med debatt, for om vi avviser borgerlønn betyr ikke det at problemene forsvinner, uttalte journalist Svein Egil Omdal til Velferd og DP nylig.

Han har skrevet boken «Borgerlønn – ideen som endrer spillet» sammen med Ingeborg Eliassen som lanseres i dag.

I USA er det journalisten Annie Lowrey med boken «Give People Money: How a Universal Basic Income Would End Poverty, Revolutionize Work, and Remake the World» som har fått mye oppmerksomhet etter en artikkel i New Yorker i sommer som ga mye av historien bak den radikale ideen.

Løsningen for teknologieliten

Men den kanskje viktigste grunnen til at borgerlønn igjen løftes frem, er at den fremstår som den beste løsningen for den teknologiske eliten i Silicon Valley.

Forfatteren Martin Ford lanserte borgerlønn som en løsning i den bestselgende boken sin Rise of the Robots.

Neste år skal den innflytelsesrike inkubatoren Y Combinator som står bak en rekke vekstselskaper, rulle ut sitt eget eksperiment med borgerlønn i to amerikanske stater.

Eksperimentet skal dele ut kontanter til 3000 deltagere og vil bli overvåket av samfunnsforskere ved Michigan Survey Research Center.

Under eksperimentet skal 1000 av deltagerene få 1000 dollar i måneden, mens de resterende 2000 deltagerne skal utgjøre en kontrollgruppe og motta 50 dollar per måned.

Ifølge MIT Technology Review kommer hele testen til å koste 60 millioner dollar, eller en halv milliard kroner.

Borgerlønn har også blitt et tema i den neste amerikanske valgkampen for president. Demokraten Andrew Yang frykter for automatiseringens effekt på arbeidsmarkedet og har foreslått innføring av borgerlønn. Regningen skal betales av selskapene som tjener mest på automatiseringen.

Laber interesse i Norge

De fleste politikere i Norge har liten tro på borgerlønn. En grunn er at NAV allerede deler ut penger til de som trolig trenger det mest. En annen fordeling av disse midlene ville være et brudd med den norske likhetstanken. Dessuten har det vært påpekt at borgerlønn gir mer mening i land med en svakere stat.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen er mot.

– Borgerlønn er å gi opp. Jeg nekter å tro at Norge har et bestemt antall jobber, punktum, og så skal vi fordele dem, og for alle andre skal vi ha borgerlønn. Den fallitterklæringen skal vi ikke avgi!, sier han til Omdal og Eliassen i et intervju hos Agenda Magasin.

NHO er også lunkne. Fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid skriver på Twitter at det er en dårlig idé å betale folk for å ikke jobbe.