Mener kommunereformen styres av «råpopulisme» og kortsiktighet

Både Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) avviser at tvang er et alternativ for å gjennomføre en bred sammenslåing av kommuner i Norge i neste periode, skriver Klassekampen. Samtidig nærmer fristen seg for at fylkesmenn landet rundt skal gi sin anbefaling angående kommunereformen.

Senest torsdag skrev Kommunal Rapport at det ikke blir en eneste frivillig sammenslåing i Oppland med det første, mens fylkesmannen i Hedmark ikke kommer til å komme med forslag til hvordan sammenslåingene skal gjennomføres nå. Fylkesmann Sigurd Tremoen i Oppland mener det må beregnes minst fem til ti år ekstra før reformen er i boks.

Nå går kommune-ekspert og analytiker for Nivi Analyse, Geir Vinsand, i strupen på det han kaller en debatt på øverste politiske nivå drevet av populisme i stedet for faglig forankrede argumenter.

– Hovedbegrunnelsen over alle begrunnelser for å slå sammen kommuner i Norge er de tunge oppgavene som Stortinget har delegert til landets kommuner for å løse. Du kan ikke være ansvarlig for plan- og bygningslovgivningen, helse- og omsorgsloven, eller matrikkelloven i Norge, hvis oppgavene er forankret i enkeltpersoner og ikke i et fagmiljø. Velvillige og hardt arbeidende enkeltpersoner er ikke nok. Det tunge velferdsansvaret som hviler på dagens kommuner er det kritiske, og krever kommuner på ideelt sett 15.000-20.000 innbyggere, for å ha nok kompetanse, sier han.

Tvang

Vinsand har i en årrekke arbeidet med kommunestruktur, interkommunalt samarbeid, samt utvikling og implementering av nye samarbeids- og kommunemodeller. Han sier seg enig med fylkesmannen i Oppland i at tidsperspektivet på reformen må justeres. Med dagens prosess høres fem til år realistisk ut, mener han.

– Disse råpopulistene i KrF og Sp bør slutte å være med på desentraliseringsreformer i Stortinget. For de bruker tvang på Modalen, Røst, Værøy, og Loppam, de påtvinger småkommuner å løse oppgaver de ikke er i stand til å løse.

Ved å vektlegge kommunenes folkeavstemninger og motsette seg tvangssammenslåinger slik både Venstre og KrF nå signaliserer, flyttes debattens kjerne fra hovedproblematikken, som ifølge Visland er velferdsansvaret, til simpel fogderistrid.

– Det har aldri vært vetorett i det enkelte kommunestyret mot endringer i kommunestrukturen. Det er en umulighet i et moderne velferdssamfunn der du skal ha desentralisert ansvar for velferdsproduksjon. De kan godt fryse kommunestrukturen, men da kan ikke kommunene lenger ha hovedansvaret for velferdspolitikken overfor svake grupper; barnevern, psykiatri, eldreomsorg og så videre. Da må de være dynamiske samfunnsinstitusjoner, og vi må reformere kommunestrukturen med jevne mellomrom når kommunenes oppgaver og norsk geografi er forandret.

– Nasjonal skam

Vinsand har blant annet arbeidet to år på Røst, og kan ifølge ham selv «kommunen ut og inn». Han trekker frem øykommunen som et perfekt eksempel på hvorfor han mener kommunereformen er nødvendig, også ved tvangssammenslåinger.

– Innbyggerne på Røst får ikke likeverdige velferdstjenester i dag. Jeg mener det er kortsiktighet, manglende ansvarlighet fra Stortinget, spill om velgere og populisme som gjør at de kan komme med sånne holdninger. Røst må ha avlastning fra Bodø for å sikre likeverdige tjenester, sier Visland, og utdyper:

– Det kan skje gjennom et systematisk vertskommunesamarbeid, som vil bety full digital fusjon og delvis fusjon av en rekke velferdstjenester mellom de to kommunene. Alternativet er at kommunene slås sammen fullt og helt, og at Røst lokalstyre opprettes med egne politikere og delegert myndighet til å styre i lokale saker innenfor nye Bodø kommune. Ledelsen i begge kommunene og vi som utreder vet hva som skal til og vi har løsningene, men det skjer ikke noe. Røst må ha løsning nå, og kan ikke vente i 10 år før de får støtte og hjelp til å løse oppgavene. Egentlig er det en nasjonal skam at Stortinget ikke allerede har tatt ansvar for å finne en løsning for ikonkommunene i vår ytterste periferi.