Samfunn

LO-sekretær Trude Tinnlund ber Utdanningsdirektoratet gi arbeidslivet mer plass i nye læreplaner. NHO er enige.

Mener ny skoleplan nedgraderer arbeidslivet

Utviklingen av den norske velferdsstaten får forsvinnende lite oppmerksomhet i nye forslag til kjerneelementer i skolen. NHO og LO er kritiske.

Magnus Peter Harnes
Publisert Sist oppdatert

NHO og LO har lenge ment at kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen burde hatt en mer sentral plass i skolen. I gjeldende læreplan for samfunnsfag i den videregående skolen er arbeids- og næringsliv ett av fem hovedområder.

I Utdanningsdirektoratets utkast til fornyelse av skolefagene legges det opp til sju kjerneelementer, der «Demokrati og medborgerskap» er ett. «Arbeidsliv og velferdssamfunn» plasseres under dette, som ett av elleve undertemaer i den videregående skolen. I grunnskolen tas arbeidsliv ikke opp som tema.

«Det gjeldende forslaget til kjerneelementer oppfattes av NHO som et grunnlag for en ytterligere nedprioritering av temaet arbeids- og næringsliv i de kommende læreplanene,» skriver NHO i sitt høringssvar.

De får støtte av LO, som behandlet sitt høringssvar mandag.

– Vi må styrke arbeidslivskompetansen i skolen. Å nedgradere arbeidsliv og arbeidsmarked som kjernetema i skolen er å gå i stikk motsatt retning, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en pressemelding.

Hun er krystallklar på at forslaget som foreligger ikke får LOs støtte.

De foreslår i stedet at det gis plass til samfunns- og arbeidsliv som et eget kjerneelement, og at temaet også integreres i de andre kjerneelementene. Arbeidsliv og den norske modellen bør for eksempel være en viktig del av historiefaget, mener Tinnlund.

– Slik LO leser forslaget som nå er sendt på høring, innebærer det tvert imot en ytterligere svekkelse av denne sentrale delen av norsk historie. Det er opprørende.

Det samme mener NHO, som skriver i sitt høringssvar at «trepartssamarbeidet er et viktig tema knyttet til de sentrale begrepene påvirkning og deltakelse og demokrati i praksis, og at dette bør fremkomme av den endelige læreplanen».

– Ungdom bør trenes bedre opp til å forvente at arbeidsgivere skal behandle dem anstendig, med arbeidskontrakt, ryddige forhold og rettferdig lønn. Det vil støtte opp om et velfungerende arbeidsliv, sier Tinnlund.

Fagfornyelsen i norsk skole

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:

  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.

  • Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft.

  • Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.

Samisk som førstespråk:

  • Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.

  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.

  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

  • I samisk som andrespråk er kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.

Matematikk:

  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.

  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.

  • Programmering innføres som et verktøy i faget.

  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.

  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:

  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.

  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.

  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres til fordel for et samtidsfokus.

  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.

Naturfag:

  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.

  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.

  • Programmering er tatt inn.

  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer.

Engelsk:

  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.

  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk.

  • Mer vekt på bruk av teknologi.

Kunst og håndverk:

  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.

  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.

  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.

  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.

  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.

  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.

  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.

  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.

  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.

Samfunnsfag:

  • Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler.

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.

  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi*, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi. Personlig økonomi er foreslått flyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

  • I geografi blir temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet/NTB )

utdanningsdirektoratet aktuelt arbeidslivet lo nho nyheter samfunn
Powered by Labrador CMS